Redigerer Fanitullen (avsnitt)

==Slåtten==
Slåtten det her er snakk om, spilles vanligvis på ''trollstilt'', altså A-E-A-Ciss. Dette gir en egen eiendommelig melodisk følelse. En variant fra Hallingdal har stemmingen A-E-A-E. Den spilles vanligvis som [[Lausdans|halling]], men i [[Telemark]] utføres den mest som [[lydarlått|lydarslått]], og denne formen legger mer vekt på det tragiske elementet i slåtten.

Den formen som i dag er mest brukt, skriver seg fra spelemannen [[Odd Bakkerud]], som vant [[Landskappleiken]] med denne slåtten i 1968. Han hadde bygd den ut på grunnlag av en eldre og knappere variant. Slåtten regnes i dag som et bravurnummer på [[hardingfele]] og brukes ofte til [[lausdans]]. En annen kjent variant av slåtten skriver seg fra [[Alfred Maurstad]], som brukte den som signaturslått når han spilte hardingfele. Felles for begge formene er at de legger vekt på villskapen i fortellingen.

Tradisjonen rundt slåtten tilsier allikevel at man skal være varsom med å bruke den, fordi den egger til slagsmål. En teori går ut på at slåtten er svært gammel og ble brukt rituelt. Spelemannen tok fram Fanitullen når han skjønte det ikke lenger var håp om fredelig løsning på en trette. I motsatt fall spilte man gjerne gangaren ''Meglaren''. Slåtten skriver seg dermed fra en tid da spelemannen hadde flere rituelle funksjoner enn bare å spille til dans.