Redigerer Falsifikasjon (avsnitt)

== «Falsifiserbart» kontra «falsifisert» kontra «feil» ==
Begrepene «falsifiserbart», «falsifisert» og «feil» står altså i et tett forhold, men må likevel holdes klart fra hverandre:
* En hypotese er ''falsifiserbar'' hvis den potensielt kan ''falsifiseres''.
* En hypotese er ''falsifisert'' hvis man har dokumentert at den er ''feil'' (usann).

Mens alle falsifiserte hypoteser nødvendigvis må være falsifiserbare, er selvfølgelig ikke alle falsifiserbare hypoteser også falsifisert. Vitenskapen (og alle andre aktiviteter som søker å [[forklaring|forklare]] hendelser i verden) er jo nettopp ute etter hypoteser som er falsifiserbare, men ikke falsifisert. Man leter med andre ord etter påstander som (a)&nbsp;forteller oss noe om verden og som (b)&nbsp;ikke er kjent å være usanne – mens betingelsene (a) og (b) ''alene'' ikke hadde vært tilstrekkelig. Popper kaller et falsifiserbart, men ufalsifisert utsagn for (mer eller mindre) ''[[velprøvdhet|velprøvd]]''.

Forholdet mellom falsifiserte og feilaktige påstander er heller ikke 1:1. En hypotese kan være usann uten å være falsifisert (hvis vi ikke har oppdaget ennå at hypotesen strider mot empiriske observasjoner). En hypotese kan imidlertid også være falsifisert, selv om den er sann: Falsifikasjonen kan senere vise seg å ha blitt foretatt på feilaktig grunnlag. Den kan ha bygget på en feilaktig tolkning av de empiriske observasjonene eller på uriktige [[hjelpehypotese]]r (eller uriktig bakgrunnskunnskap). Selv om universelle utsagn altså kan falsifiseres, betraktes ikke falsifikasjonen som et endelig ''[[bevis (vitenskap)|bevis]]'' på utsagnets usannhet i vitenskapsteoretisk forstand, men som en ''tentativ avkreftelse'' av hypotesen.

Det siste punktet har ofte blitt misforstått dithen at falsifikasjon er like umulig som verifikasjon. Men ifølge Popper berører ikke dette punktet asymmetrien mellom tilbakevisning («negativ støtte») og positiv støtte: Negativ støtte ''kan'' være endelig, ''så sant'' forskersamfunnet er enig om testens tolkning; men positiv støtte kan ''aldri'' være endelig, ''selv om'' forskersamfunnet er enig om testens tolkning. Dessuten påviser negativ støtte (logisk tvingende) at det ''må foreligge en feil'' – man kan bare ikke si sikkert om feilen ligger i teorien og/eller i hjelpehypotesene og/eller i tolkningen av de empiriske observasjonene. Positiv støtte tillater ikke noen slik slutning.

Dette kan sammenfattes på følgende måte:
* ''Falsifiserbarhet'' er en ''[[logikk|logisk]] egenskap'' ved formuleringen til et utsagn.
* ''Falsifikasjon'' av en hypotese er en ''[[vitenskapssosiologi|sosiologisk]] hendelse'' – noe et forskersamfunn blir enig om (muligens på feilaktig grunnlag).
* ''Feilaktighet'' gjelder derimot selve hypotesen (men kan – ifølge [[fallibilisme]]n – aldri vites med sikkerhet).