Redigerer Færder (avsnitt)

=== Geologi ===
Hele Færder kommune ligger i den geologiske formasjonen som kalles [[Oslofeltet]]. Nordre del av Færder kommune dekkes av [[rombeporfyr]], lava av samme type som en finner over store deler av Østlandet. Den finnes på Ramdal, Ormøy, Fjærskjær og Tørfest. Rombeporfyr størknet på jordoverflaten og er en type [[dagbergart]]. Ellers består berggrunnen i kommunen av [[dypbergart]]er, først og fremst [[larvikitt]]. Dette er en stein som brytes kommersielt i søndre del av Vestfold; men flere steder i Færder kommune har det vært steinbrudd av denne typen. En rødbrun variant som kalles [[tønsbergitt]] finnes fra Husøy til Bolærne. Den vanligste bergarten er en mørk grå eller blå larvikitt (monzonitt). [[Tjøme-vulkanen]], som var aktiv i permtiden, og hadde sentrum i Holtane-området, forårsaket kraftige sprekker i larvikitten slik at smeltemasser kunne trenge seg fram. På Tjøme og sørlige del av Nøtterøy er det vanlig å  finne ganger med en rødbrun bergart som kalles [[syenitt]]. Det er også [[diabas]]ganger med en mørk og finkornet gangbergart fra den permiske vulkanske aktivitet i Oslofeltet.
<ref name="Naturmiljø1990">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Naturmiljø og kulturlandskap på Nøtterøy | utgivelsessted = xx# | forlag = Nøtterøy kommune, Hovedutvalget for kultur, natur og miljø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101903008 | side = 6-10}}</ref>

Løsmassene som består av [[morene]]-, [[sand]]- og [[leire]]jord har på langt nær samme alder som berggrunnen; løsmassene har kommet på plass under isavsmeltingen etter siste istid. Isavsmeltingen og landhevningen - som fremdeles pågår - er to geologiske prosesser som er relevante. For 20000 år siden lå en 2500 meter tykk isbre over det som i dag er Færder kommune og brefronten lå da i Tyskland.<ref name="Naturmiljø1990"/> Brefronten trakk seg tilbake, og gjorde en stopp over den sørlige del av Tjøme og Hvaler er en endemorene ble avsatt. Den kalles [[Tjøme-Hvaler-trinnet]]<ref> Solerød, Lone, Ramsli: Geografi for den videregående skole. 1984. [https://www.nb.no/items/5f54d60cf42c386384d45570ccd127a7?page=1&searchText=%22Tj%C3%B8me-Hvaler%20trinnet%22]</ref>, krysser Tjøme og Hvasser, og kan sees blant annet i [[Moutmarka]], og på [[Sandø]]. Tidligere kaltes denne morenen ''Tjøme-raet'',<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920. s.20</ref> og den har bidratt til gode forhold for grønnsakdyrking på Hvasser. Der grovere materiale er blottlagt i morenene finner man stein fra hele Østlandets geologi transportert hit under [[istiden]]. Bl.a. kan en finne løsblokker med [[fossil]]er fra [[Oslofeltet]]. Hele Færder kommune ligger under [[den marine grense]]; leire avsatt utenfor den store isbreen finnes i hele kommunen. Ytre del av det store [[raet]] gjennom Vestfold går over nordre del av Nøtterøy. Smeltevann fra breen inneholdt store mengder finknust berg som ble avsatt på havbunnen som [[ishavsleire]] (eller blåleire) og denne bidrar til kommunens gode jordbruksarealer på tidligere havbunn oppblandet med mer grovkornede masser fra morenen. I leirbunnen finner en også stein som har vært innefrosset i isfjell og har falt ned på bunnen. <ref name="Naturmiljø1990"/>

Da raet ble avsatt sto havnivået omtrent 180 meter høyere enn i dag. De første 2000 år steg landet ca. 5 cm hvert år. Fjelltoppen Vetan på den sørlige del av Nøtterøy var det første av kommunen som steg opp av havnet for omtrent 9500 år siden. For omtrent 7500 år siden kom mange øyer fram omtrent samtidig, alt landskap som i dag er høyere enn 40 m.o.h. <ref name="Naturmiljø1990"/>
Færder kommune stiger fremdeles, men nå er det bare 3 - 4 mm pr. år.<ref name="Naturmiljø1990"/>
Etterhvert som dagens åser steg opp av havet ble de utsatt for kraftige bølger. Alt finkornet materiale ble skylt vekk og igjen avsatt på dypere vann mens grovere steiner ble liggende igjen. Slike sand- og grusholdige løsmasser kalles for ''strandavsetninger''. Strandavsetningene hører til kommunens mest lettdyrkede jord. ''Havavsetningene'' med leirjord er den viktigste ressurs for planteproduksjonen i kommunen. Enkelte steder kan en finne skjellbanker med østers, muslinger og snegler som forteller om varmere forhold i havet, og de har en alder på 3 - 7 tusen år og ligger 25- 40 m.o.h.<ref name="Naturmiljø1990"/>