Redigerer Evangelium (avsnitt)

== De fire symbolene ==
I kirkekunsten symboliseres evangeliene (etter en tolkning hos [[kirkefedre|kirkefader]]en [[Ireneus av Lyon]]) av fire [[kjeruber]], slik de beskrives av [[profet]]en [[Esekiel]] (1,5f og 10,14) som fire vingede skikkelser: Henholdsvis et menneske (ikke en [[engel]]!), en [[løve]], en [[okse]] og en [[ørn]]. I kjerubernes ansikter så Ireneus Kristi natur og gjerning uttrykt. Løven henviste til Jesu styrke og majestet, oksen til hans offerdød (ettersom [[Mithras-kulten]] med sitt tyreoffer var svært utbredt i [[Romerriket]] på den tiden), menneskeansiktet til [[inkarnasjon]]en og ørnen til «åndens nedflyvende nåde over kirken». Løven ble knyttet til Johannes, oksen til Lukas, mennesket til Matteus og ørnen til Markus. [[Hieronymus]] foretrakk imidlertid å knytte løven til Markus (og dermed senere til [[Venezia]]) og ørnen til Johannes, i stedet for omvendt, og slik ble det.<ref>Jørgen Hansen: ''Englene og al deres væsen'' (s. 109-10), forlaget Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-12114-2</ref> 

Etter det vi{{Hvem}} kjenner til, var Ireneus også den første som utpekte Nytestamentets fire evangelier som «kanoniske», samtidig som han beskrev{{Hvor}} resten som «fylt av [[blasfemi]]». På hans tid{{Når}} sirkulerte dusinvis av evangelier i de kristne menighetene, inkludert hans egen greskspråklige innvandrer-menighet i [[Gallia]], men Ireneus insisterte{{Hvor}} på at bare disse fire var «autentiske». Hans begrunnelse var at liksom det bare eksisterer fire verdenshjørner, fire vindretninger og fire søyler til å holde himmelen oppe, kan der bare finnes fire evangelier. Disse, påstod han, var skrevet av Jesu egne apostler (Matteus og Johannes), eller deres ledsagere (Markus, [[Apostelen Peter|Peter]]s disippel, og Lukas, Paulus' disippel).<ref>Elaine Pagels: ''The Origin of Satan'' (s. 69), Penguin press, London 1996, ISBN 0-7139-9073-2</ref>