Redigerer Eustache Deschamps (avsnitt)

== Melankoli ==
Med årene ble han plaget av sykdom og tretthet, ble tidlig skallet, noe han klagde sårt over, og som [[François Villon]] senere skrev han burleske [[testamente]]r, eller filosoferte over tingenes elendighet. Han skrev også en avhandling i [[1392]] om fransk poesi med tittelen ''L'Art de dictier'' (''Kunsten å dikte''). Han skiller mellom den kunstige musikk (''musique artificielle'') som alle kan lære og den naturlige musikk (''musique naturelle'') som ikke kan læres, det vil si diktningen, men når de to klinger sammen forskjønner de hverandre naturlig.

Hans skarpe tunge var kanskje også grunnen til at han mistet jobben som ''Bailli'' (lensmann) av [[Senlis]].  Melankolien var kanskje også grunnen til hans eneste lengre dikt, ''Le Miroir de Mariage'' (''Ekteskapsspeilet''), et satirisk og ufullført dikt på 13 000 linjer som har blitt berømt for dets hatske utfall mot kvinner. Diktet diskuterer ekteskapets fordeler og ulemper, og det er spesielt det sistnevnte som Deschamps ser: hustruen vil alltid krangle og syte, ha nye klær, beklage seg og være ondskapsfull, og dessuten taper deres skjønnhet seg for fort.