Redigerer Eusebius av Cæsarea (avsnitt)

=== Tidlige år ===
I sin kirkehistorie, ''Ekklesiastisk historie'', skrev Eusebius om [[Dionysios av Alexandria]] som sin samtidige. Om det er riktig må Eusebius' fødsel ha vært før Dionysios' død høsten 264; de fleste moderne forskere har datert hans fødsel til et tidspunkt på fem år mellom 260 og 265.<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 277; Wallace-Hadrill, D. S. (1960): ''Eusebius of Caesarea'', s. 7; Den tyske teologen [[Johannes Quasten]] daterer hans fødsel til «rundt 263» (3.309).</ref> Han ble antagelig født i den byen hvor han levde og bodde det meste av sitt voksne liv, Caesarea Maritima.<ref>Louth, Andrew (2004): «Eusebius and the Birth of Church History», s. 266</ref> Han ble døpt og fikk sin undervisning i byen,<ref name="Wallace-Hadrill_12">Wallace-Hadrill, D. S. (1960): ''Eusebius of Caesarea'', s. 12, siterer Sokrates, ''Historia Ecclesiastica'' 1.8; Theodoret, ''Historia Ecclesiastica'' 1.11.</ref> og levde i [[Palestina (område)|Palestina]] i 296 da keiser [[Diokletian]]s hær passerte gjennom regionen (i ''Livet til Konstantin'' minnes Eusebius at han så [[Konstantin den store|Konstantin]] reiste sammen med hæren).<ref>Wallace-Hadrill, D. S. (1960): ''Eusebius of Caesarea'', s. 12, siterer ''Vita Constantini'' 1.19.</ref> Eusebius ble gjort til kirkeforstander av biskop [[Agapius av Cæsarea]].<ref name="Wallace-Hadrill_12"/> En del, som teologen og kirkehistorikeren John Henry Newman, forstår Eusebius' utsagn om at han hadde hørt [[Dorotheos av Tyr]] «tolke skriftene klokt i kirken» til å indikere at Eusebius var elev av Dorotheos mens presten bodde i [[Antiokia ved Orontes]]; andre, som forskeren D. S. Wallace-Hadrill, bedømmer frasen for tvetydig til at det er mulig å trekke en slik konklusjon.<ref>Eusebius: ''Ecclesiastical History'' 7.32.4, sitert og oversatt av D. S. Wallace-Hadrill, s. 12; Wallace-Hadrill siterer Newman, J. H. (1890): ''The Arians of the Fourth Century'', s. 262, på s. 12, note 4.</ref>

På 200-tallet hadde Cæsarea en befolkning på rundt 100 000 innbyggere. Den hadde blitt en ikkejødisk by siden den romerske general [[Pompeius]] gitt kontrollen over byen til ikkejøder under hans ledelse av de østlige provinsene på 60-tallet f.Kr. Ikkejøder beholdt kontrollen over byen i tre århundrer til tross for jødiske anmodninger om felles styre. Det ikkejødiske styret ble forsterket under byens gjenopprettelse under [[Herodes den store]] (styrte 37–4 f.Kr.) da den tatt sitt nye navn til ære av [[Augustus|Augustus Cæsar]].<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 81–82; cf. også Jones, A.H.M. (1937): ''The Cities of the Eastern Roman Provinces'', Oxford: Clarendon, s. 273–274.</ref> I tillegg til de ikkejødiske bosetterne, hadde Cæsarea en stor jødisk og [[Samaritaner|samaritansk]] minoritet. Eusebius var antagelig født i den kristne andelen av byens befolkning. Byens kristne samfunn hadde antagelig en historie som strakte seg tilbake til apostolisk tid,<ref>''[[Apostlenes gjerninger]]'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/rsSzMqX+CFcNd/x6VOZGv0OOH/riW8MTv5SOF2g/omi 8:40], [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/pOdlel98BiPe3yX+cvq323Ce0IOoM0HV4Y+gd8mG9nG 10:1–48]; Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 82, 327, note 11.</ref> men det er et vanlig krav at ingen biskop er attestert for byen før rundt [[190]],<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 82.</ref> selv om ''Constitutiones Apostolorum'' (De apostoliske konstitusjoner) 7,46 hevder at [[Sakkeus]] var den første biskop.

Via aktivitetene til teologen Origenes (død 254) og skolen til hans etterfølger [[Pamfilos av Cæsarea|Pamfilos]] (død 309), ble Cæsarea et senter for kristen lærdom. Origenes var i stor grad ansvarlig for samlingen av praktisk informasjon, eller hvilke kirker som benyttet hvilke evangelier angående de tekster som senere ble Det nye testamente. Informasjonen ble benyttet for å opprette Påskebrevet (sent på 300-tallet) som erklærte aksepterte kristne tekster, og var antagelig basert på Eusebius' ''Ekklesiastisk historie'' (EH) hvori han benyttet informasjonen gitt til ham av Origenes for å opprette både hans liste ved EH 3:25 og Origenes' liste ved EH 6:25. Eusebius fikk sin informasjon om hvilke tekster som var akseptert av 200-tallets kirker over hele den kjente verden, en stor del av disse som Origenes personlig kjente ved sine omfattende reiser, fra biblioteker og fra skriftene til Origenes.<ref>Bateman, C.G. (2010): [http://ssrn.com/abstract=1653073 ''Origen’s Role in the Formation of the New Testament Canon''.], Ssrn.com</ref>

På sitt dødsleie kom Origenes med et ønske om at hans private bibliotek gikk til det kristne samfunnet i byen.<ref>Quasten, Johannes, 3.309.</ref> Sammen med bøkene til hans beskytter Ambrosius ble biblioteket til Origenes (inkludert de originale manuskriptene til hans verker)<ref>Eusebius: ''Historia Ecclesiastica'' 6.32.3–4; Kofsky, Aryeh (2000): ''Eusebius of Caesarea against paganism'', s. 12.</ref> kjernen i samlingen som Pamfilos etablerte.<ref>Eusebius: ''Historia Ecclesiastica'' 6.32.3–4; Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 93</ref> Pamfilos organiserte en skole som var lik (eller fortsettelsen av) den til Origenes.<ref>Levine, Lee I. (1975): ''Caesarea under Roman rule'', s. 124–125; Kofsky, Aryeh (2000): ''Eusebius of Caesarea against paganism'', s. 12, siterer Eusebius: ''Historia Ecclesiastica'' 7.32.25. Om Origenes' skole, se: Thaumaturgus, Gregory: ''Oratio Panegyrica''; Kofsky, Aryeh (2000): ''Eusebius of Caesarea against paganism'', s. 12–13.</ref> Pamfilos ble sammenlignet med [[Demetrios fra Faleron]] ettersom han hadde samlet bibler "fra alle deler av verden."<ref>Levine, Lee I. (1975): ''Caesarea under Roman rule'', s. 125.</ref> Som hans forbilde Origenes beholdt han nær kontakt med sine studenter. Eusebius, i hans historie om forfølgelsene, hentyder til det faktum at mange av martyrene fra Cæsarea bodde sammen, kanskje under Pamfilos.<ref>Levine, Lee I. (1975): ''Caesarea under Roman rule'', s. 122.</ref>

Kort tid etter Pamfilos bosatte seg i Cæsarea, en gang på 280-tallet, begynte han å undervise Eusebius som da var en ung mann på 20-25 år.<ref name="Barnes_94">Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 94.</ref> På grunn av hans nær forhold til sin læremester ble Eusebius stundom kalt for Eusebius Pamfili, det vil si "Eusebius, sønn av Pamfilos". Det er faktisk tre tolkninger for dette begrepet. En: at Eusebius var den "åndelige sønn", eller favoriserte elev, av Pamfilos;<ref>Quasten, Johannes, 3.310.</ref> to: at Eusebius bokstavelig ble adoptert av Pamfilos;<ref name="Barnes_94"/> og tre: at Eusebius var Pamfilos biologiske sønn. Den siste forklaringen er det minst foretrukne hos forskerne. Betegnelsen kan også indikere at Eusebius ble gjort til Pamfilos' arving.<ref>Wallace-Hadrill, D. S. (1960): ''Eusebius of Caesarea'', s. 11–12.</ref> Pamfilos innprentet en sterk beundring hos Eusebius for tankene til Origenes,<ref>Quasten, Johannes, 3.309–10.</ref> men verken Pamfilos eller Eusebius kjente Origenes personlig;<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 93, 95; Louth, Andrew (2004). "Eusebius and the Birth of Church History", s. 266.</ref> Pamfilos hadde antagelig plukket opp tankene til Origenes mens han studerte under Pierius, som ble kalt for «Origenes junior»,<ref>Hieronymus: ''de Viris Illustribus'', 76, sitert og oversatt av Louth, Andrew (2004). "Eusebius and the Birth of Church History", s. 266.</ref> mens han var i av Alexandria.<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 93, 95.</ref> I Cæsarea ble Origenes' tanker fortsatt i en generasjon etter hans død ved Theotecnus, biskop av Cæsarea på slutten av 200-tallet, og selv tidligere elev av Origenes' skole.<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 93.</ref>

Eusebius' ''Forberedelse for evangeliet'' vitner om Origenes' litterære smak: Eusebius siterer ingen [[komedie]], [[tragedie]] eller lyrisk [[poesi]], men har referanser til verkene til [[Platon]] og til en omfattende rekke av senere [[filosofi]]ske verker, hovedsakelig til [[Mellomplatonisme|mellomplatonister]] fra jødiske [[Filon]] og til slutten av 100-tallet.<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 93–94.</ref> Hvilken enn dens sekulære innhold, det fremste målet til Origenes og Pamfilos' skole var å fremme hellig lærdom. Bibliotekets bibelske og teologiske innhold var imponerende: Origenes' ''Hexapla'' og ''Tetrapla''; en kopi av den originale [[arameisk]]e versjon av ''[[Evangeliet etter Matteus]]''; og mange av Origenes' egne skrifter.<ref name="Barnes_94"/> Margkommentarer i bevarte manuskripter viser at Pamfilos og hans venne og elever, inkludert Eusebius, korrigerte og reviderte mange av de bibelske tekstene i deres bibliotek.<ref name="Barnes_94"/> Deres anstrengelser gjorde ''[[Septuaginta]]'', den greske oversettelsen av ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' (og ''[[Det gamle testamentet]]'') økende populær i Syria og Palestina.<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 95.</ref> Ikke lenge etter at Eusebius begynte på skolen til Pamfilos, begynte han å hjelpe sin læremester i å utvide bibliotekets samlinger og øke dens tilgang til ressurser. På omtrent denne tiden satte Eusebius sammen et manuskript med fortellinger om [[martyr]]er, antagelig som et generelt referanseredskap.<ref name="Barnes_94"/>

På [[290-tallet]] begynte Eusebius arbeidet på sitt ''magnum opus'', sitt hovedverk, ''Ekklesiastisk historie'', en historisk fortelling om kirken og det kristne samfunn fra den apostoliske tidsalder og fram til Eusebius' egen tid. På omtrent samme tidspunkt arbeidet han også på sin ''Krønike'', en universal kalender på hendelser fra skapelsen og fram til hans egen tid. Han satte sammen de første utgave av kirkehistorien og universalhistorien før 300.<ref>Barnes, Timothy D. (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 277; Wallace-Hadrill, D. S. (1960): ''Eusebius of Caesarea'', s. 12–13.</ref>