Redigerer Etterstad (avsnitt)

== Militært område ==
Området er en svakt skrånende slette, derav navnet [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]]. Denne har gjennom historien blitt knyttet til mange kjente begivenheter. Sletta ble blant annet benyttet som ekserserplass i årene [[1795]]&ndash;[[1881]]. Kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] beordret her i [[1821]] en større [[militærøvelse]] med rundt {{formatnum:6000}} [[soldat]]er som en politisk maktmarkering rettet mot [[Stortinget]]. I tillegg til {{formatnum:3000}} svenske soldater (det maksimale antallet tillatt etter [[grunnloven]]s § 25) var et tilsvarende antall norske soldater utkommandert. Ansvarshavende for leiren var den svenske generalløytnanten Carl Henric Posse og den norske [[general]]en [[Christian Ditlev Adolph Arenfeldt]]. Leiren åpnet i juli 1821. For å styrke soldatene foreskrev den svenske overfeltlegen en «behørig kvantitet [[brennevin]], hvortil jeg foreslår en ''jungfru'' (dvs. 8,2 centiliter) pr mann daglig» Militærøvelsen gikk hardt ut over landskapet: [[Frederik Meltzer]] noterte [[17. juli]] «Norsk [[infanteri]], [[artilleri]] og [[kavaleri]] ankommet og i [[telt]]. [[Hest]]ene under åpen himmel. Gjerdene borte, [[grøft]]ene tilkastet, åkrene dels skårne, dels nedtrådte.» [[Jacob Aall]] la merke til at det var så trangt for troppene på Etterstad at «det er nesten ubegripelig hvorfor kongen har sammenpresset dem på et så ubekvemt og snevert punkt». Allerede [[Eidsvollsforsamlingen]] hadde diskutert om de skulle forby militært nærvær av betydning når Stortinget satt samlet, men forkastet dette. Det angret de nok i 1821.<ref>[https://vartoslo.no/etterstad-gamle-oslo-gunnar-bolstad/1821-kong-karl-johan-sendte-3000-svenske-soldater-til-etterstad-for-a-skremme-stortinget/184020]</ref>

Etterstadsletta ble også benyttet som [[rettersted]], og byens siste sivile [[henrettelse]]r ble foretatt her [[19. april]] [[1864]], da rovmorderne [[Preussen|prøysser]]en [[Friedrich Wilhelm Priess]], 30 år, og [[Danmark|dansken]] [[Knud Fredrik Christian Simonsen]], 27 år ble [[dødsstraff|henrette]]t ved [[halshugging]] av [[skarpretter]]en [[Samson Isberg]]. Over {{formatnum:5000}} mennesker skal ha vært til stede.

Etterstadsletta ble også brukt som [[travbane]] fram til [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] ble bygget i [[1928]].

Under [[andre verdenskrig]] var det en brakkeleir for tyske ''[[Wehrmacht]]'' nordøst på Etterstad,<ref name="byleksikon">{{Kilde bok|redaktør=[[Knut Are Tvedt]]|tittel=[[Oslo byleksikon]]|utgivelsesår=2010|forlag=[[Kunnskapsforlaget]]|utgivelsessted=Oslo|utgave=Femte|isbn=978-82-573-1760-7|kapittel=Etterstad|side=158-159}}</ref> og en tysk [[fangeleir]] drevet av ''[[SS-Totenkopf-Verbände]]'' for russiske [[krigsfange]]r<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ingeborg Margrete Andersen |tittel=Min nabo heter nød. Russerleiren på Etterstad under andre verdenskrig |utgiver=Oslo Bymuseum|url=http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202008%20-%20web.pdf |publikasjon=Byminner |nummer=2-2008 |utgivelsesår=2008 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924062118/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202008%20-%20web.pdf |arkivdato=2015-09-24 }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Bilde: Tysk fangeleir for russiske krigsfanger|url=http://oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9849/1441|verk=Oslobilder.no|utgiver=[[Oslo museum]]|besøksdato=27. mars 2016}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Olav Eggesvik|tittel=Her bygde tyskerne i Oslo under krigen|url=http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html|verk=Osloby|utgiver=[[Aftenposten]]|dato=30. november 2013|besøksdato=27. mars 2016|arkiv-dato=2016-04-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160408105302/http://www.osloby.no/nyheter/Her-bygde-tyskerne-i-Oslo-under-krigen-7388698.html|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=De glemtes gravplass|url=http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222#|utgiver=[[Vårt Land]]|dato=20. september 2014|besøksdato=27. mars 2016|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160415014546/http://www.vl.no/2.627/de-glemtes-gravplass-1.268222|arkivdato=2016-04-15}}</ref> som lå sørvest på Etterstad. Denne var først inngjerdet med [[piggtråd]], senere med et plankegjerde.<ref name="byleksikon" /> Leiren ble revet etter krigen, i forbindelse med byggingen av [[punktblokk]]ene og blokkene i borettslaget Etterstad Nord.<ref>[https://www.aftenposten.no/oslo/i/ALwn/sorry-lambertseter-dette-var-oslos-foerste-drabantby] Leif Gjerland: «Sorry, Lambertseter: Dette var Oslos første drabantby». ''[[Aftenposten]]'' 27. januar 2016</ref>