Redigerer Etruskisk mytologi (avsnitt)

== Flere guder ==
Det etruskiske trossystem var en iboende [[polyteisme]], det vil si at alle synlige fenomener betraktes som en manifestasjon av himmelske makter, og at makten gis av guddommer som hele tiden handler og fungerer i den menneskelige verden, og kan påvirkes og overtales til å handle til den troendes fordel. Lenge etter at etruskerne var blitt assimilert med romerne, uttalte [[Seneca den yngre]] at forskjellen mellom romere og etruskere var at:<ref name="Seneca_32-2">Seneca den yngre: ''Naturales Quaestiones'', II.32.2</ref>
{{sitat|Mens vi tror lyn blir utløst som et resultat av kollisjoner mellom skyene, tror de at skyene kolliderer for å utløse lyn: for ettersom de tilskriver guddommen alt, er de forledet til å tro at ting ikke har mening ved at de oppstår, men heller at de oppstår fordi de har en mening.<ref name="Seneca_32-2"/>}}

Eos, [[daggry]]ets gudinne omtalt av [[Homer]], ble ikke dyrket i Hellas, men hennes etruskiske motpart Thesan hadde store templer viet til seg, blant annet ved Pyrgi. Ved dette tempelet er det en rekke små rom som trolig kan knyttes til [[tempelprostitusjon]], slik det er kjent fra [[Astarte]]s templer i [[Fønikia]].<ref>[https://www.academia.edu/5850889/Etruscan_ritual_and_religion] Tom Rasmussen: ''Etruskisk ritual og religion'' (s. 712)</ref>

Tre emner fremkommer i de omfattende etruskiske kunstmotiver. En del synes å fremstille stedegne guddommer: Catha og Usil, [[solen]]; Tivr, [[månen]]; [[Selvans]], en skogsgud; [[Turan (guddom)|Turan]], kjærlighetsgudinne; [[Laran]], krigsgud; [[Leinth]], gudinne for døden; [[Maris]]; [[Thalna]]; [[Turms]]; og den øyensynlig svært populære [[Fufluns]], hvis navn er knyttet til byen [[Populonia]], og som kanskje også var ''populus Romanus'', en folkets gud.

De som hersket over denne gudeverden av mindre guddommer, var høyere guder som synes å gjenspeile det indoeuropéiske trossystemet: Tin eller [[Tinia]], himmelen; Uni, hans hustru (den romerske [[Juno]]); og Cel, gudinnen for jorden. I tillegg ble greske guder tatt inn i det etruskiske systemet: Aritimi eller [[Artume]] ([[Artemis]]), Menrva ([[Minerva]]) og Pacha ([[Dionysos|Bacchus]]). De greske heroer fra [[Homer]] opptrer i stor utstrekning i etruskiske kunstmotiver.

Navnene på de etruskiske guddommene over er hovedsakelig hentet fra etruskiske «tospråklige bilder», som er etruskiske bildeforklaringer av [[mytologi]]ske scener eller motiver. Navn ble funnet på ulike kunstneriske media som vaser og [[veggmaleri]]er, i tillegg til flere varianter av de samme navnene, noe som gjenspeiler varierende språk og [[dialekt]]er på ulike steder og tider.

Mange av navnene er dannet ved etruskisk uttale og stavemåte av greske navn. Motivene kan være, og samtidig ikke være, helt greske. Etruskerne knyttet hyppig sine egne temaer til greske [[myte]]r. Det samme kan sies om stedegne [[italisk]]e navn som ble gjengitt på etruskisk. Noen navn er likevel helt og holdent etruskiske. Dette emnet utgjør en vesentlig del av den internasjonale forskningsdebatten om den etruskiske sivilisasjonen.