Redigerer Estrid Sveinsdatter (avsnitt)

=== Gift med jarl Ulf ===
Hennes bror Knut sørget for at hun på omtrent samme tidspunkt, rundt 1015, ble gift med en dansk stormann, jarl [[Ulf Torgilsson]]. Ulf deltok i Knuts invasjon av England. Han ble deretter utnevnt til jarl av Danmark og regjerte landet i Knuts fravær. Han var også fosterfar til Knuts sønn [[Hardeknut]]. Ulfs søster [[Gyda Torkelsdatter|Gyda]] ble gift med den angelsaksiske jarl [[Godwin av Wessex]], en av de fremste stormennene under Knut. Ulfs stilling som Danmarks egentlig hersker ble etter hvert for mye for Knut, og juledagen 1026 lot han sine folk drepe Ulf. Kildene avviker, men han ble drept enten på innsiden av kirken i Roskilde, den senere [[Roskilde domkirke]], i henhold til ''[[Roskilde-krøniken]]'', eller på kongsgården i henhold til [[Saxo Grammaticus]]’ ''[[Gesta Danorum]]''. Estrid ble rasende og krevde at broren betale [[mannebot]].<ref>Kruse, Anette (2003): [https://books.google.com/books?id=q2RZOAAACAAJ ''Roskilde Domkirke''], Roskilde Domkirkes Salgsfond. ISBN 978-87-90043-10-0, s. 13</ref> Hun brukte pengene til bygge en steinkirke på stedet i 1035. [[Harald Blåtann]] hadde allerede bygget en liten kirke av tømmer der som ble kalt for Treninghetskirken, og han ble begravet der. Hans sønn [[Svein Tjugeskjegg]] utvidet kirken og ble også begravet der. I 1020 ble Roskilde utnevnt til bispesete, og kirken ble en domkirke. som da ble revet og en ny kirke reist i stein. På 1070-tallet ble den under hennes sønn [[Svein Estridsson]] erstattet av en ny kirke.

Estrid mistet ikke brorens tillit og mottok store eiendommer fra ham. Hun var Hardeknuts tante og hadde således innflytelse i maktens sentrum. Hun ga sin sønn [[Svein Estridsson|Svein]] en kristen utdannelse, og støttet senere hans kamp om makten i Danmark etter at Knut døde i 1035, og Hardeknut i 1042 da den mannlige kongeslekten døde ut. Hennes sønn var den nærmeste i slekt via sin mor. I 1047 ble han godtatt som konge av Danmark grunnet sin mors slektskap, og ble således kjent ved det uvanlige [[Matronymikon|matronymet]] Estridsson, «sønn av sin mor», og ikke det vanlige [[patronymikon]], «sønn av sin far».<ref name="Kvindebiografisk"/> Hennes andre sønn, Bjørn Ulfsson, var kjent ved sin fars navn, og døde i England. Estrid selv nøt stor respekt og ble omtalt som dronning Estrid, ikke dronningmor.