Redigerer Erzgebirge (avsnitt)

== Gruvedrift og industri==
[[Fil:Annaberger-Bergaltar2.jpg|thumb|Framstilling av gruvedrift på Annaberger Bergaltar (1522)]]
Allerede på 1100-tallet ble det satt i gang drift på sølvleier i nærheten av Freiberg, og omtrent på samme tid ble det oppdaga tinnmalm ved foten av Erzgebirge i sør. I andre halvdel av 1200-tallet kom det i gang glassfabrikasjon; den første glasshytta lå i [[Jilmová]]. Etter hvert som gruvedrifta tiltok, måtte imidlertid den skogforbrukende glassframstillinga vike plassen.

På 1400-tallet ble nye, rike malmforekomster funnet omkring [[Schneeberg]], [[Annaberg-Buchholz|Annaberg]] og [[Jáchymov]]. Bergverkene førte til stor tilstrømning til Erzgebirge, og i rask rekkefølge oppsto nye, planlagte bergsteder som [[Marienberg (Erzgebirge)|Marienberg]], [[Oberwiesenthal]], [[Boží Dar]], [[Hora Svatého Šebestiána]], [[Horní Blatná]] og [[Johanngeorgenstadt]]. 

På 1600-tallet var bergverkenes glansdager over i Erzgebirge, og innbyggerne måtte søke seg andre kilder til livsopphold. Særlig kvinnene hadde allerede i lang tid drevet med ulike former for tekstilhåndverk, men da disse sjelden ga fulltidsbeskjeftigelse, begynte mange erzgebirglere nå å utnytte sin handverksmessige dyktighet – som var utvikla gjennom generasjoner som en følge av behov innen gruvedrifta – til ulike former for trevare- og leketøysframstilling.

Etter oppfinnelsen av [[koboltblått]] opplevde gruvedrifta en ny oppblomstring. Schneeberg ble et sentrum for utvinning av kobolt, som ble forarbeidet til koboltblått i statlige [[blåfargeverk]]. Det lyktes å holde produksjonsprosessen hemmelig, og i hundre år hadde blåfargeverkene i Erzgebirge verdensmonopol på koboltblått.

Fra ca. 1820 begynte man i Johanngeorgenstadt å bryte uranmalm, som også ble brukt til å framstille fargestoffer for glassbrukene. Enda rikere uranleier ble seinere oppdaga i [[Jáchymov|Joachimsthal]].

Gjennom århundrene ble det i Erzgebirge utvikla sinnrike systemer for tilførsel av overflatevann fra fjellene til å drive heiseanordninger som tok malmen opp fra gruvesjaktene. De stadig dypere gruvene førte likevel fra midten av 1800-tallet til fallende lønnsomhet. Innføring av [[gullmyntfot]] i det tyske riket i 1871 brakte et raskt fall i sølvprisene, og gjorde med ett slag de fleste sølvverk i Erzgebirge ulønnsomme, og i 1913 innstilte den siste sølvgruva driften.

Bergverksdriften fikk et kortvarig oppsving under første og andre verdenskrig, og under siste krig utvikla Jáchymov seg til å bli verdens største urangruve. Hele produksjonen ble satt inn i kjernevåpenprogrammet i Det tredje riket. Under den kalde krigen begynte en storstilt bryting av uranholdig malm over hele Erzgebirge. Virksomheten ble organisert som et sovjetisk-østtysk statsselskap – [[Wismut]] AG.

I Freiberg innstilte de siste gruvene i 1968, etter å ha vært mer og mindre sammenhengende i drift i 800 år. I [[Altenberg]] og  [[Ehrenfriedersdorf]] var det drift på tinn-, bly- og sinkmalm fram til 1991. I bl.a. [[Muldenhütten]],  [[Sankt Egidien]] og [[Aue, Sachsen|Aue]] fantes det [[smelteverk]] for nikkel og andre metaller fram til 1990-åra. Under malmleting i regi av Wismut ble det på 1980-tallet oppdaga nye, rike tinnleier i [[Pöhla]]. Disse gjelder i dag for å være de største tinnforekomstene i Europa, men de er til nå ikke satt i drift.

Erzgebirge har i tillegg til malm også [[steinkull]]eier. Det har ikke vært drift på steinkull i Erzgebirge siden siste halvdel av 1900-tallet.

I stedet har erzgebirglerne i over hundre år brukt sitt handlag i ulike spesialiserte industrier utafor bergverkene. Foruten husflidsprodukter og leketøy har en bygd opp ulike former for maskin- og tekstilindustri, og Glashütte utvikla seg til et tyngdepunkt for urindustri. Den tidligere bergstaden [[Seiffen]] i Osterzgebirge er sentrum for trevareindustrien. Her blir det framstilt spesialiteter som [[Räuchermann|Räuchermenn]], nøtteknekkere, lysestaker, [[julepyramide]]r og [[spilledåse]]r.