Redigerer Erling Skjalgsson (avsnitt)

=== Erlings bosted ===
Vi har ikke tilstrekkelig kilder til å slå fast nøyaktig hvor Erling bodde. 

Fagrskinna viser ikke til noen geografisk plassering, men om han var [[Olav Tryggvason]]s lendmann for Østlandet<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 128.</ref>
har han nok da bodd der. ''[[Ågrip]]'' omtaler Erling i Olav Haraldssons styringstid, som Erling av ([[norrønt]] ''á'') Sola,<ref>''Ågrip'', [https://archive.today/20120526220700/http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100203&Page=4187&language=english kapittel 23]</ref>
. ''[[Den legendariske saga om Olav den hellige|Den legendariske Olavssagaen]]'' omtaler ham som Erling av (norrønt ''af'') Sola.<ref>Den legendariske Olavssagen, [http://books.google.com/books?vid=OCLC05163436&id=u-F9Ami8McYC&printsec=titlepage#v=onepage&q&f=false kapittel 26].</ref>
[[Preposisjon]]sbruken kan vise til usikkerhet om han faktisk bodde på Sola, eller om han bare eide Sola - som en [[setegård]] eller [[hovedgård]].<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden,  Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref> 

De fleste viser til at Erling bodde på Sola, og gjerne en gård nær [[Sola Ruinkirke]]. Andre viser til at Erling Skalgsson trolig bodde i [[Stavanger]], kanskje på det som nå er [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Grunnlaget for diskusjonen er blant annet teksten i [[Heimskringla]]<ref>Heimskringla, Harald Hardrådes saga, kapittel 41.</ref>
om at Aslak Erlingson bodde «øst på Sola». Noen mener at Sola kan ha vært et gammelt navn for hele Stavangerhalvøya, mens andre mener at Sola den gang var omtrent som i dag. Om Heimskringla her har noen historisk kildeverdi for en detaljerte stedsangivelse er også uvisst. [[Peder Claussøn Friis|Peder Clausson Friis]] (død [[1614]]) har i sin oversettelse av [[Heimskringla]], ved en anledning skrevet at Erling Skjalgsson var å treffe i «byen».<ref>de Fine, Bendix Christian. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 62 og 213. Manuset er fra 1745. Jamfør også Jens Amundsen: Det hellige vatnet, Dreyer bok, Stavanger, 1981, side 21.</ref>
Teksten på gammelnorsk er «''til bæjar''», som en kan oversette både med byen eller bøen (garden). Om han har ment at Erling bodde i Stavanger er uvisst.

Knytningen mot Stavanger blir en form for gjetting. Noen holder seg strengt til kildene og avviser koblingen mot Stavanger, mens andre knytter Erling til Stavanger ut fra et skjønn. Noen av de som har uttalt seg er:
* [[Johan B. Mikalson]] som i 1962 mente at Erling hadde en bygård i Stavanger.<ref>Mikalson, 1962</ref>
* [[Jan Hendrich Lexow]] som i 1992 mente at Erling bodde i Stavanger, mest trolig på [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]].<ref>Lexow, 1992, Rømcke, 1992 og Lexow, 1998</ref>
* [[Arnvid Lillehammer]] som i 1992 mente at Erling holdt til på Sola.<ref>Rømcke, 1992</ref>
* [[Torgrim Titlestad]] som i 1999 mente at Erling stiftet byen Stavanger.<ref>Titlestad, 1999</ref>
* [[Eldbjørg Haug]] mente i 2009 at Erling Skjalgsson hadde en kirke der [[Stavanger domkirke]] står nå.<ref>Haug, Eldbjørg, Fra Stavanger-kirkens tidligste historie, Historisk tidsskrift, 2009, side 463.</ref>
* [[Helge Sørheim]] mener i 2010 at Stavanger ikke kan kobles mot Erling Skjalgsson som bygrunnlegger.<ref>Sørheim, 2010, side 303.</ref>
* Jan Brendalsmo og [[Knut Paasche]] argumenterte i 2017 for at Erling Skjalgsson styrte sitt maktområde fra Stavanger.<ref>Jan  Brendalsmo og Knut Paasche: Stavanger – før det ble en by, Historisk Tidsskrift nr.2, 2017, side 123.</ref>
* [[Arne Kvitrud]] skrev i 2020 at historiefortellerne på slutten av 1100-tallet mente at Sola var Erlings gård, og ikke et område han hadde som embete og styrte.<ref>Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020, side 158f.</ref>