Redigerer Erling Bjørnson (avsnitt)

=== Andre verdenskrig ===
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS.

Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på [[Hitler]] og [[nasjonalsosialismen]]. Broren Bjørn var jødisk gift, og holdt appeller mot nazismen, mens den nest yngste, Einar Bjørnson, var passivt medlem i NS.

Erlings datter, Aslaug Bjørnson,<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/01101378121/aslaug-bjornson-barneportrett|tittel=Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av  Erling Bjørnson.  Fotografering 1897 - 1900|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=|sitat=}}</ref> ble i 1947 idømt seks måneders [[fengsel]] for å ha vært kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) i Sør-Gudbrandsdal og deretter redaksjonssekretær i NSK-organet ''Heim og Ætt'' sammen med [[Olga Bjoner]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|url=https://www.idunn.no/ht/2018/04/aulestads_besvaerlige_arv_godviljens_hoevdingsete_og_nazi|dato=2018|fornavn=Marianne|etternavn=Egeland|serie=04|språk=no-NO|bind=97|sider=297–315|issn=1504-2944|besøksdato=2021-01-28}}</ref> Aslaug slapp å sone på grunn av dårlige nerver. Av hennes fire barn var datteren Bergljot Bjørnson Braadland<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012272198/braadland-oldebarn|tittel=Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av  Erling Bjørnson.  Fotografering 1897 - 1900|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=|sitat=}}</ref> aktiv i NS og [[angiver]] som lot [[statspolitiet]] vite at en av beboerne på pensjonatet som hun og moren bodde på, lyttet til [[BBC]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/historie/nazisten-pa-aulestad-6885575|tittel=Nazisten på Aulestad|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=2020|fornavn=Hans Petter|etternavn=Treider|fornavn2=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|språk=no|verk=Vi Menn via www.klikk.no|forlag=|sitat=Bjørnstjerne Bjørnsons sønn brukte «Ja vi elsker» i nazi-propaganda, og var overbevist om at faren ville vært en stor beundrer av Hitler. Da 2. verdenskrig var over, ble Erling Bjørnson dømt til ti års fengsel for landssvik. Men sone dommen, slapp han.}}</ref>

Samlet bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støttet NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt [[agitator]], ikke minst i radio.<ref name="digibok_2010113005006" /> I 1944 skreiv han en artikkel i ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. Erlings propagandavirksomhet ble drevet med Aulestad som base.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/humaniora-museumsviten/bjornstjerne-bjornsons-hjemsted-var-nazi-propagandasentral-under-krigen/1272054|tittel=Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen|besøksdato=2023-10-28|dato=2018-12-24|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=nb-NO|verk=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|dato=2018-11-21|fornavn=Marianne|etternavn=Egeland|serie=|språk=no|bind=97|hefte=4|sider=297–315|issn=0018-263X|besøksdato=2023-10-28}}</ref>