Redigerer Erich Vermehren (avsnitt)

=== Abwehr-agent ===
Kort etter [[andre verdenskrig]]s utbrudd ble Vermehren, som på grunn av en skyteulykke flere år forut var blitt varig lettere funksjonshemmet, innordnet som ''garnisonsverwendungsfähig Heimat'' (brukbar i hjemlandet i garnisonstjeneste). Dermed kunne han fortsette sine studier. I 1940 avla han i Freiburg sin første statseksamen og i 1941 ble han dr. juris.<ref>Wegner (Lit.), s. 111; Promovering: Muntlig prøve 13. oktober 1941, promosjonsurkunde datert 22. desember 1988. {{sitat|in den Beständen des Universitätsarchivs Freiburg ließ sich von Erich Vermehren (1919-2005) eine Promotionsakte ermitteln (UAF B 29/1992). Die Mündliche Prüfung fand statt am 13.10.1941, die Promotionsurkunde ist datiert vom 22.12.1988.|kilde=E-Mail des Universitätsarchivs vom 14. Januar 2020}}</ref>

Selv om Vermehren-paret ikke var villig til å yte åpen motstand mot det nasjonalsosialistiske regimet, havnet de i antinazistisk selskap, og mange av dem kretset rund Vermehrens slektning [[Adam von Trott zu Solz]]. Han fikk en stilling ved [[Abwehr]]. Etter en kortere periode i Berlin ble han etter ønske fra Paul Leverkuehn, som imens var blitt sjef for Abwehr-enheten i [[Istanbul]], sendt til Istanbul.{{Tr}} Dessuten var ambassadøren i [[Ankara]], [[Franz von Papen]], en fjern slektning av hans hustru.

På denne tiden foretok [[Wilhelm Canaris|admiral Wilhelm Canaris]], Abwehrs leder, fredsfølere overfor [[USA|amerikanerne]] ved hjelp av den tyske ambassadør Franz von Papen, som var blitt bedt om å søk kontakt med erkebiskop [[Francis Spellman]].

Hans hustru ble betraktet som politisk upålitelig og han måtte la henne være hjemme i Tyskland.{{Tr}} Plettenbergerne var av Gestapo kjent for å ha vært motstandere av  Hitler, for de hadde i det skjulte spredt den antinazistiske pavelige [[encyklika]] ''[[Mit brennender Sorge]]'' i 1937. Som følge av dette var Elisabeths foreldre den gang blitt fengslet av [[Gestapo]], hun hun hadde klart å få den løslatt etter tre uker.{{Tr}} Hun ble da også selv flere ganger forhørt om subversiv virksomhet.{{Tr}}

I midten av desember 1943 lyktes det Erich å ordne med et kirkepolitisk spesialoppdrag som førte henne til Tyrkia. Da de skulle passere den bulgarsk-tyrkiske grense ble hun imidlertid nektet videre reise av [[Gestapo]]-folk der, slik at bare Vermehren fikk reise inn.{{Tr}} Gestapo førte Elisabeth med seg til den bulgarske hovedstaden. Hun klarte å komme seg til Istanbul via [[Sofia (Bulgaria)|Sofia]], med et kurerfly fra [[Auswärtiges Amt]]. Det var den tyske ambassadør der som fikk en Amwehr-mann til å snike henne om bord på flyet.{{Tr}}