Redigerer Erich Koch (avsnitt)

== Rettsprosess og straff ==
{{se også|Rettsoppgjør etter Holocaust}}
Til tross for forbrytelsene han hadde begått i det tysk-okkuperte [[Sovjetunionen]], unnlot sovjetiske myndigheter å kreve Koch utlevert. Det ble i stedet [[Polen]] som krevde, og fikk, Koch utlevert i 1950. Han ble dermed den siste tyske krigsforbryteren som ble utlevert til Polen. Her ble han plassert i Mokotów-fengselet i Warszawa. [[Hinrich Lohse]] ble dømt til 10 års fengsel i [[Bielefeld]] og Lohse slapp ut i 1951 etter tre år i fengsel på grunn av dårlig helse.<ref>Angrick, A., & Klein, P. (2009). ''The'Final Solution'in Riga: Exploitation and Annihilation, 1941-1944'' (Vol. 14). Berghahn Books.</ref><ref>Kershaw, I. (2001). ''Hitler: 1936-1945 Nemesis''. WW Norton & Company.</ref>

I 1949 hadde Koch forklart en sovjetisk forhørsdommer: «Jeg hadde det synspunkt at nazismens idé måtte utvikles fra en grunnleggende [[Preussen|prøyssisk]]-[[Protestantisme|protestantisk]] livsholdning og fra [[Luther]]s ufullførte [[reformasjonen|reformasjon]].» <ref>[[Frederik Stjernfelt]]: ''Syv myter om Martin Luther'' (s. 154), forlaget Gyldendal, 2017, ISBN 978-87-02-22721-5</ref> I Polen trakk rettsprosessen mot ham ut i langdrag, i stor grad på grunn av Kochs sykdom, inntil rettssaken omsider startet i [[Warszawa]] i oktober 1958. Der gjorde han et heller ynkelig inntrykk, og lite minnet om den fremtredenen som kjennetegnet ham fra nazitiden. 

Han ble funnet skyldig i mordene på 400 000 polakker og dømt til døden 9. mars 1959.

Koch satte deretter i gang en omfattende og komplisert juridisk prosess for å unngå å bli henrettet. Fullbyrdelsen av dødsdommen ble derfor stadig skjøvet frem i tid. Etter hvert som polske myndigheter fikk erindringen av nazi-tidens ugjerninger på avstand, minket også viljen til å henge ham. I 1970 ble vesttyske [[diplomat]]er, i forbindelse med [[Willy Brandt]]s Warszawa-besøk, forespurt om de ønsket Koch utlevert. Forespørselen ble ikke besvart. I etterkant av dette ble dødsdommen omsider omgjort til livsvarig fengsel. Etter den tid ser det ikke ut til at det fra polsk side ble vurdert å løslate ham. Blant tyskerne var det for øvrig minimal interesse rundt Kochs person, og han ble aldri gjort til noe symbol eller ikon, i skarp kontrast til [[Rudolf Hess]]. Koch ble svært sjelden omtalt offentlig i Vest-Tyskland, noe som kan ha sammenheng med at hans navn mante frem udelt negative minner blant tyskerne; de husket særlig hans nådeløse fremferd mot tyskerne i Øst-Preussen i krigens sluttfase. Verken tyske journalister eller historikere gjorde noe forsøk på å oppsøke ham i fengselet.

[[Jakob Sporrenberg]] vitnet om at politiet i Østpreussen var underordnet [[HSSPF]] som i sin tur var underordnet Erich Koch. Koch må derfor ha kjent til SS' overgrep og forholdene i konsentrasjonsleirene.<ref>Finder, G. N., & Prusin, A. V. (2018). ''Justice Behind the Iron Curtain: Nazis on Trial in Communist Poland''. University of Toronto Press.</ref>

I fengselet i Barczewo, hvor han ble overført i 1965, ble Koch værende frem til 1986, innesperret på en spartansk fengselscelle. Mye av tiden ble preget av sykdom. I 1986 hadde Koch, som den siste gjenlevende [[Gauleiter]] fra Nazi-Tyskland, blitt intervjuet i fengselet av et polsk TV-team. Ved den anledningen brukte en standhaftig og ubøyelig Koch mye tid på å rettferdiggjøre egne handlinger. Han uttrykte ingen anger. Han beklaget seg bare over at polske myndigheter hadde holdt ham innesperret i 36 år, fremfor å gi ham de hedersbevisninger som han selv mente å ha gjort seg fortjent til.