Redigerer Eremitageslottet (avsnitt)

=== Christian VIs jaktslott ===
Da [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] overtok tronen etter faren Frederik IV i 1730 fikk han bygningen satt i stand av [[Johan Cornelius Krieger]] året etter.<ref name=Eremitageslottet70>''Eremitageslottet'' side 70</ref>
Kongen startet det som skulle ha blitt en omfattende restaurering under ledelse av Laurids de Thurah i 1734. Etter at håndverkerne kom i gang med arbeidet samme år viste det seg snart at den var i svært dårlig stand og det ble besluttet å rive den til fordel for et nytt bygg.

Christian VI kom ikke til å benytte slottet i særlig grad, han opphevet også parforsejakten. Da hans sønn, [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]], ble konge som 23-åring gjenopplivet han parforsejakten og den medfølgende festivitas på slottet. Aktivitetene fortsatte under [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]], mens [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] hadde den reelle makten i kongeriket. 

Som kronprins var [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] ofte på jakt i Dyrehaven, som regel sammen med den unge prins Christian Frederik, den senere [[Christian Frederik|Christian VIII]], og slottet var ofte rammen om disse jaktene. Imidlertid satte engelskmennenes invasjon og [[Slaget om København (1807)|beleiring av København]] en stopper for festlighetene. Engelskmennene tok for seg både av Dyrehavens hjorter og skogen, akkurat som slottet ofte huset de ubudne gjestene.

Etter [[Kielfreden|freden i Kiel]] endret Frederik VI bruken av Dyrehaven. Kongen ble mer militaristisk innstilt og Eremitagesletten ble benyttet til store tropperevyer og militærøvelser. Slottet var i bruk igjen, men nå til frokoster for kongen og militærfolk i forbindelse med øvelsene.

Da Christian VIII ble konge i [[1839]] ble jakten tatt opp igjen og Eremitagen ble i den forbindelse igjen brukt til selskapelighet. Som noe nytt i tiden ble slottet sentrum for store forsamlinger og møter.

Etter at [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] overtok som konge i 1848 
ble stedet ofte brukt til politiske møter og det ble avholdt statsråd der. [[Tronfølgeloven]] av [[31. juli]] [[1853]] ble underskrevet på slottet og den første store grunnlovsfesten ble avholdt den [[5. juni]] [[1854]].