Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Ungdomstiden ===
[[Fil:Emma Goldman's family.jpg|thumb|Emma Goldmans familie i [[St. Petersburg]] i Russland i 1882. Fra venstre til høyre: Emma, stående; Helena, sittende, med Morris på fanget; Taube; Herman; Abraham.]]

Da Emma Goldman var en ung jente, flyttet Goldman-familien til landsbyen [[Papilė]], hvor faren hennes drev et [[vertshus]]. Mens søstrene hennes jobbet, ble hun venn med en tjener ved navn Petrushka, som begeistret hennes «første erotiske opplevelser».<ref> Goldman (1970a), s. 20.</ref> Senere i Papilė var hun vitne til at en bonde ble pisket med en ''[[knutt]]''<ref>[https://naob.no/ordbok/knutt «knutt»], ''NAOB''</ref> på gaten. Denne hendelsen traumatiserte henne og bidro til hennes livslange avsky for voldelig autoritet.<ref> Goldman (1970a), s. 28.</ref>

I en alder av syv flyttet Goldman med familien til den [[Øst-Preussen|østprøyssiske]] byen [[Königsberg]] (den gang en del av [[det tyske keiserrike]]), og hun ble innskrevet i en [[Realskole|''Realschule'']]. En lærer straffet ulydige elever – spesielt rettet mot Goldman – ved å slå hendene deres med en linjal. En annen lærer prøvde å misbruke sine kvinnelige elever og fikk sparken da Goldman kjempet tilbake. Hun fant en sympatisk [[mentor]] i sin tyskspråklige lærer, som lånte henne bøker og tok henne med til en [[opera]]. Goldman var en lidenskapelig student og besto eksamen for opptak til et [[gymnasium]], men religionslæreren hennes nektet å gi et sertifikat for god oppførsel og hun kunne ikke delta.<ref> Drinnon (1961), s. 6–7.</ref>

Familien flyttet deretter til den russiske hovedstaden [[St. Petersburg]], hvor faren hennes åpnet den ene mislykkede butikken etter den andre. Fattigdommen deres tvang barna til å jobbe, og Goldman tok en rekke jobber, blant annet i en [[korsett]]butikk<ref>Chalberg (1991), s. 15.</ref> Som tenåring tryglet Goldman faren om å la henne få gjenoppta skolen igjen, men i stedet kastet han den franske boken hennes på ilden og ropte: «Jenter trenger ikke å lære mye! Alt en jødisk datter trenger å vite er hvordan man tilbereder ''gefilte fisch'' («fylte fisk»), kutt nudler fint, og gi mannen mange barn.»<ref> Goldman (1970a), s. 12.</ref>

Goldman fulgte en uavhengig utdanning på egen hånd. Hun studerte den politiske uroen rundt henne, spesielt [[Den russiske nihilistbevegelsen|nihilistene]] som var ansvarlige for å myrde tsar [[Aleksander II av Russland]]. Den påfølgende uroen fascinerte Goldman, selv om hun ikke helt forsto det på den tiden.<ref> Wexler (1984), s. 23–25.</ref> Da hun leste [[Nikolaj Tsjernysjevskij]]s roman, ''Sjto djelat?'' (''[[Hva må gjøres?]]'', 1863), fant hun et forbilde i den litterære hovedfiguren Vera, som adopterer en nihilistisk filosofi og unnslipper sin undertrykkende familie for å leve fritt og organisere et [[samvirke]] av syerske. Boken trollbundet Goldman og forble en kilde til inspirasjon gjennom hele livet hennes.<ref> Wexler (1984), s. 26.</ref>

Faren hennes fortsatte i mellomtiden å insistere på en huslig framtid for henne, og han prøvde å sørge for at hun ble gift i en alder av femten. De strides om dette konstant; han klaget over at hun var i ferd med å bli en «løs» kvinne, og hun insisterte på at hun ville gifte seg for kjærlighet alene.<ref>Chalberg (1991), s. 16.</ref> I korsettbutikken ble hun stadig tvunget til å avverge uønskede framstøt fra russiske offiserer og andre menn. En mann tok henne med inn på et hotellrom og begikk det Goldman beskrev som «voldelig kontakt»;<ref> Goldman (1970a), s. 22.</ref> to biografer kaller det [[voldtekt]].<ref> Chalberg (1991), s. 16; Falk (1984), s. 14.</ref> Hun ble lamslått av opplevelsen, overveldet av et «sjokk over oppdagelsen av at kontakten mellom mann og kvinne kunne være så brutal og smertefull».<ref name="Goldman_23">Goldman (1970a), s. 23.</ref> Goldman følte at møtet for alltid forsuret hennes samhandling med menn.<ref name="Goldman_23"/>