Redigerer Emil Schanche (avsnitt)

== Landskap og portretter i den gamle stilen ==
De fleste av bildene på debututstillingen var malt på simpelt, forefallende papir, ofte på gråpapir; og for det meste i lite format (antydningsvis opp til 15x25 cm). Dette holdt seg i lengre tid framover, men etterhvert, utover i 1950- og 1960-årene, begynte han å arbeide på lerret, og i større format. 

Motivene omfattet landskap, portretter, motiver fra fisket, og interiører. Adresseavisen meldte fra debututstillingen<ref>Adresseavisen, 6.11.2942</ref> at «Så vidt en kan se er alle genrer representert med unntagelse av stilleben og helakt», og peker også på at både de «fortellende» bildene og portrettene er av høy kvalitet. Dagsposten mener<ref name="DP211" /> mener at enkelte av landskapsbildene er «rene perler. Et slikt naturlig liv, en slik lys- og skyggevirkning». Ved en utstilling ti år senere understreker journalisten at «Schanches styrke ligger i portrettene [...] han har alltid evnen til å gjengi det karakteristiske uttrykk med farger som forteller noe mer enn akkurat det øye oppdager»<ref name="SA" />.

Schanche arbeidet i [[gouache]], [[akvarell]], eller i en blandingsteknikk av tusj, lavering og akvarell. Flere skribenter omtaler hans stil som «gammelmesterlig»<ref>Gustav Undersaker i ''Dagsposten'' 31.10.1942</ref>, med «gyllenmørke galleritoner, Tidemandske idyller, ja, endog Rembrandts lys- og skyggemaleri».<ref>Hilmar Bakken i Adresseavisen; 3.11.1949</ref> Noen<ref name="VA">Signaturen «W.» i ''[[Vestfold Arbeiderblad]]''; 21.11.1951</ref> peker på at han har en forkjærlighet for «den gyldne fargetonen i [[sepia]]». En kritiker ved utstillingen i Trondheim i 1949 peker på det samme: «hans mange gyllengule portretter på tung brun bakgrunn. De skal skape ham et selvlysende produkt - noe à la [[Rembrandt]]».<ref>Sigmund M. Schjelderup Pedersen i ''Dagsavisa'' 7.11.1949. Ytterligere sitat: «Vi ser stige fram en særegen kunstner. Dog ser vi ikke noen bevisst personlighet sprunget ut av et kvalitativt behov»</ref>

Ved utstillingen i Ålesund kommenterte en kritiker<ref>Signaturen «B-en» i [[Sunnmøre Arbeideravis]]; 28. okto 1951</ref> at mens tegningene «er vel proporsjonerte og røper sikker strekbehandling», så er oljemaleriene er ujevne. «det ser ut som om maleren eksperimenterer med hensikt for å om mulig å lage noe for enhver smak. En finner litt Van Gogh, litt Munch og småbildene finnes til og med Rembrandt [...] Det ville være bra om Schanche nå sluttet å eksperimentere. Han bør heller utvikle sin personlige form slik som i "Fisker og båt" - et fast komponert bilde med koloristisk velklang».