Redigerer Emanuel Vigeland (avsnitt)

== Emanuel Vigelands Museum ==
{{Utdypende|Emanuel Vigelands Museum}}
[[File:VigelandEMausoleum2.jpg|thumb|Mausoleet med den lave døren.]]
Mange anser Vigelands hovedverk for å være hans eget [[mausoleum]], '''Tomba Emmanuelle''' (italiensk for 'Emanuels grav'), bedre kjent som '''Emanuel Vigelands Mausoleum'''. Han oppførte det i Grimelundveien 8 på [[Slemdal]] i [[Oslo]], opprinnelig som [[atelier]] og fremtidig [[museum]] for sine verker. Da han var ca. 50 år gammel, gjorde han om planene, og begynte å bygge om stedet for å gjøre det til sitt eget mausoleum. Som del av ombyggingen fikk han murt igjen alle vinduene, og i en nisje over den lave utgangen fra hovedrommet ble det plassert en uthulet [[rullestein|rullesten]] fra [[Sørlandet]]. Denne skulle tjene som [[urne]] til hans aske, noe den gjør den dag i dag. Det sies at Vigeland, som var misfornøyd med at han gjennom hele livet kom til å virke i skyggen av sin mer kjente bror, laget døren så lav at man er henvist til å bøye seg foran hans urne. 

Innvendig fylte han tak og vegger med en 800 kvadratmeter stor freske som bærer navnet "Vita" (italiensk for "livet"). Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død, med fokus på seksualitet og reproduksjon. Et gjennomgående motiv er kvinner (særlig rødhårede) som seksuelle vesener eller som mødre. Der mannen er avbildet, fungerer han som regel som seksualpartner for kvinnene, men mot slutten av livssyklusen blir mannen oppfattet som kunstner, og han dør som et skapende individ midt iblant sine kunstnerverktøy. I tillegg finnes et større motiv på hver vegg, samt i taket. Fresken er ment som en hyldest til den kristne [[Gud]] som skaper av, og herre over, mannens og kvinnens liv. I freskene kan man se flere karaktertrekk som bærer likhet med kunsten til broren Gustav - som for eksempel fascinasjonen over menneskets livssyklus og reproduksjon - samt de generøse formene til de avbildede menneskene.

I [[1958]] ble mausoleet åpnet for publikum. Det drives av en privat stiftelse.