Redigerer Else Marie Pade (avsnitt)

== Komponisten ==
Etter krigen studerte Else Marie Pade musikk på [[Konservatorium|Musikkonservatoriet]], først til pianist, men på grunn av ettervirkninger fra oppholdet i Frøslevlejren kunne hun ikke gjennomføre dette, og utdannet seg i stedet til [[komponist]].<ref name="KiM19">Kvinder i musik s.19</ref>

I 1952 hørte Pade radiosendingen ''Horisont'' på [[Danmarks Radio|DR]], om [[konkret musikk]] og dens skaper [[Pierre Schaeffer]], noe som ga minner om barndommens lydbilder og klanger. Via familie i [[Frankrike]] fikk hun kontakt med den franske radiokanalen [[Radiodiffusion-télévision française|RTF]] og Schaeffer selv. Hun fikk mulighet for å se studiene på RTFs hovedkvarter hvor Schaeffer hadde sitt verksted og fikk en avtale om å få sendt materiale hjem. Hun leste i 1952 Pierre Schaeffers bok ''À la Recherche d'une Musique Concrète'' (''På sporet av den konkrete musikk'').

;''En dag på Dyrehavsbakken''
Denne inspirasjon fra Pierre Schaeffer satte i gang det som skulle bli skapelsen av Danmarks første konkrete og elektroniske musikkverk: ''En dag på Dyrehavsbakken.'' Etter å ha sendt et synopsis til DR, som [[Jens Frederik Lawaetz]] leste, fikk hun ja til å lage bakgrunnsmusikk til en tv-sending om [[Dyrehavsbakken]] til det nye danske fjernsynet. Denne bakgrunnsmusikken var Danmarks første konkrete musikkverk, skapt av mange opptak fra Dyrehavsbakken, hvor hun også fikk hjelp av teknikere fra DR.

;''Symphonie magnétophonique''
Verket er konkret musikk som beskriver hverdagslivet i et døgn i København: morgenen som gryr med dens rutiner, veien til arbeid, tiden på kontoret og på fabrikken, hjemturen fra skole og arbeid, de vanlige rutinene om kvelden, og endelige dagen som renner ut og en ny kan begynne.<ref>Symphonie magnétophonique, s. 47</ref>

;''Syv cirkler''

Verket ble til etter et besøk i et [[planetarium]] på [[verdensutstilling]]en i [[Brussel]] i 1958. En komposisjon viste stjernehimmelen med stjernenes gang og deres bevegelse i forhold til hverandre. Verket bygger på Ligetis prinsipp om klangfarger, Boulez' [[serialisme]] og Stockhausens matematisk tilrettelagte [[Note|partitur]].<ref>EMP s. 47</ref> Dette var Pades første rene stykke elektronisk musikk.<ref>Symphonie magnétophonique, s. 20</ref>

; Darmstadt-skolen
Hennes interesse for den nye musikken medførte at hun og mange andre komponister reiste til [[Darmstadt]] og fulgte [[Karlheinz Stockhausen|Stockhausens]], [[György Ligeti|Ligetis]] og [[Pierre Boulez|Boulez']] kurs. Else Marie deltok på kursene i 1962, 1964, 1968 og 1972.<ref>Ud & Se, s. 28</ref> Stockhausen har senere brukt hennes ''Glasperlespil'' som eksempel når han holdt foredrag om elektronisk musikk.

; ''Græsstrået''
[[Nini Theilade]] og Pade ble venner og de møtte hverandre hos [[El Forman]] hvor mange kunstinteresserte mennesker ble samlet. Sammen laget Nini og Else Marie en TV-ballett, ''Græsstrået'', over et dikt av Forman, der [[koreografi]]en var av Nini Theilade. De fikk med bry solgt ideen til Danmarks Radio, og det var også vanskelig å få Den Kongelige Ballet til å danse til lydene, men også det lyktes for de.<ref>Dansen s. 212-214</ref>