Redigerer Else Hagen (avsnitt)

== Kunst ==
Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1936 med tre verk: et portrett, en figurkomposisjon og en skisse,<ref>{{Kilde bok|url=https://www.hostutstillingen.no/wp-content/uploads/2018/05/HK1936.pdf|tittel=Katalog over statens 53. årlige kunstutstilling : 1. oktober–1. november 1936|etternavn=Bildende Kunstneres Styre|år=1936|utgivelsessted=Oslo|side=9|kapittel=Malerier}}</ref> og arbeidene hennes ble nevnt spesielt i enkelte av anmeldelsene av utstillingen. ''Arbeiderbladet''s anmelder skrev, for eksempel: «Hennes portrett er både modent og bevisst gjort, og godt og fast i tegning og farve».<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=1936|tittel=Høstutstillingen|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19361007_53_235_1|side=5|avis=Arbeiderbladet|etternavn=Bull-Hansen|fornavn=Rolf|dato=1936-10-07}}</ref> Etter debuten, en separatutstilling i Trondheim i 1945 og førstepremie i [[Unge Kunstneres Samfund|Unge Kunstneres Samfunds]] konkurranse i figurkomposisjon samme år, ble hun fulgt med «avventende oppmerksomhet», ifølge ''Norges kunsthistorie.'' I 1950-årene hadde hun sitt definitive gjennombrudd, med separatutstillinger i Norge og Sverige og med førstepris i konkurransen om utsmykking av festsalen i Nøtterøy realskole.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506047|tittel=Norges kunsthistorie. 7 : inn i en ny tid|etternavn=Brun|fornavn=Hans-Jakob|år=1983|isbn=8205122717|utgivelsessted=Oslo|sider=93–242|kapittel=Maleriet 1940–1980}}</ref>

Omtaler viser at Else Hagen var, og er, regnet som en av de sentrale norske modernistene etter krigen: «Hagen var sentral i etterkrigstiden med sin farge- og formkonsentrerte ‘figurative modernisme’. Hun la stor vekt på maleriets formale oppbygning og abstrakte elementer, men kombinerte dette med motiver som tok for seg nære relasjoner, brytninger i kjernefamilien og kvinnelige erfaringer.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.stavangerkunstmuseum.no/events/else-hagen-mellom-mennesker|tittel=Else Hagen - Stavanger Kunstmuseum|besøksdato=2023-08-25|språk=en-US|verk=www.stavangerkunstmuseum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/kultur/i/onKpOm/troendere-kan-sitte-paa-store-kunstverdier|tittel=Hun hadde flere utstillinger i Trondheim. Nå er hun etterspurt over hele Norge|besøksdato=2023-08-25|dato=2022-11-24|fornavn=Annemona|etternavn=Grann|språk=no|verk=adressa.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.skmu.no/arrangement/foredrag-frida-forsgren-om-kunstner-else-hagen/|tittel=Foredrag: Frida Forsgren om kunstner Else Hagen|besøksdato=2023-08-25|språk=nb-NO|verk=SKMU - Sørlandets Kunstmuseum|arkiv-dato=2023-08-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230825171451/https://www.skmu.no/arrangement/foredrag-frida-forsgren-om-kunstner-else-hagen/|url-status=yes}}</ref>

[[Konseptkunst|Konseptkunsten]] ble stadig mer aktuell fra 1970-årene og modernistene kom mer i bakgrunnen. Fra rundt 1980 deltok Hagen sjelden på utstillinger, før modernistene igjen ble aktuelle gjennom kunstsamleres og museers interesse etter 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kapital.no/inside/naeringsliv/2020/06/08/7512400/milliardaerene-bladde-opp|tittel=Milliardærene bladde opp|besøksdato=2023-08-29|dato=2020-06-08|etternavn=Redaksjonen|språk=no|verk=www.kapital.no}}</ref>

=== Ulike teknikker ===
[[Fil:Else Hagen Maleri.jpg|upright|miniatyr|oljemaleri, ukjent år]]
Fra starten av karrieren til andre halvdel av [[1950-årene]] arbeidet hun hovedsakelig med maleri, men hun var ingen typisk «jacobiner». Årene med Revold og Heiberg hadde også gitt henne viktige impulser, men hun var opptatt av Jacobsens grunnprinsipper for bildeorganisering,<ref name=moen1950/> både som ung maler og da hun senere i hovedsak arbeidet med monumentalarbeider i ulike materialer.<ref>TV-intervjuet med Johan Vestly (1977), 06:45</ref>

Mot slutten av [[1940-årene]] begynte hun med grafikk. Motivene var den første tiden delvis de samme som i maleriene. Teknikkene var først [[Litografi|fargelitografi]], senere [[dyptrykk]] og [[Silketrykk|serigrafi.]] Fargelitografien «Blå hester» fra rundt 1949 (gjengitt i grafikk-galleri nedenfor) ble i 2003 gjengitt på et norsk frimerke, Se: [[Liste over kunstverk på norske frimerker]].<ref>[https://www.aftenbladet.no/kultur/i/zx5lv/minikunst Minikunst]; Stavanger aftenblad, 8. februar 2003</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.K_H.B.00911|tittel=Else Hagen, Blå hester – Nasjonalmuseet – Samlingen|besøksdato=2021-03-06|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref>

Hun arbeidet med grafikk gjennom hele karrieren, parallelt med sine store, krevende oppdrag. Grafikken ble et fristed, «en måte å overleve, eller avreagere, på, som en sikkerhetsventil». Grafikken var uforpliktende, der hadde hun ingen oppdragsgiver, hun kunne ødelegge platen hvis hun ville –&nbsp;eller bruke de grafiske bladene som hun ville.<ref>«Om Else Hagen». TV-intervjuet med Johan Vestly (1977), 25:30</ref>

Hun eksperimenterte også med [[Pastell|pastellstifter]], og i 1946 stilte hun ut 56 pasteller i Unge Kunstneres Samfund. Nesten alle ble solgt, inkludert fire til Nasjonalmuseet.<ref>{{Kilde bok|tittel=100 års samliv. Det du kan se er det du kan forestille deg|etternavn=UKS|utgiver=Unge Kunstneres Samfund|år=2021|utgivelsessted=https://cdn2.assets-servd.host/kunstnernesh-site/production/UKS100_Booklet_web.pdf|side=Oslo|sider=27|kapittel=Else Hagen}}</ref><ref>her er noen av Hagens pasteller i Nasjonalmuseets samlinger gjengitt: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/55364/else-hagen</ref>

Etter [[Andre verdenskrig|krigen]] begynte en tiårsperiode der hun beveget seg fra staffeli-maleriet mot sine monumentale rom-utsmykninger. Kunstnerkolleger som [[Rolf Nesch]] og før nevnte Sigurd Winge hadde allerede begynt å eksperimentere med veggfaste utsmykninger i ulike materialer. Hagen lærte av deres uredde måte å arbeide på, og hun lærte at lek og improvisasjon var brukbare virkemidler.<ref name=":5" />

I 1920-årenes [[folkeskole]] besto formingsundervisningen av [[sløyd]] for guttene og [[Håndarbeid (skolefag)|håndarbeid]] for jentene. Hagen hadde dermed ingen grunnkunnskap fra skolen om bruk av drill, loddebolt og  andre verktøy som var helt nødvendige i arbeidet med de store materialbildene. Hun måtte lære å bruke verktøyene etter hvert som hun fikk bruk for dem.<ref name=":5" /> 

De siste årene av karrieren gikk hun tilbake til maleriet, og i 1984 debuterte hun som [[Akvarell|akvarellmaler]], 70 år gammel.<ref name=":3" /> Hun hadde da i mer enn 25 år tenkt på å male bilder igjen, men hadde ikke hatt tid på grunn av monumentale, offentlige oppdrag.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=NORSK MONUMENTALKUNSTS GRANDE DAME ELSE HAGEN Kunstnerens indre album|publikasjon=Aftenposten Morgen|dato=8. februar 1992|forfattere=Bugge, Erle Moestue}}</ref> Da hun besøkte sin siste separatutstilling med en journalist i 1992, uttalte hun at det var befriende å kunne forkaste eller bearbeide et bilde og ikke behøve å holde på med det samme i månedsvis. «Med utsmykningene kom jeg til et metningspunkt, oppgavene gikk i ett. Den neste utsmykningen ventet før jeg var ferdig med den forrige».<ref name=":2" />

<gallery widths="200px" class="center" caption="Grafikk fra ulike perioder (årstall ukjent)">
Fil:Else Hagen Blå hester.jpg
Fil:Else Hagen Grafisk blad 03.jpg
Fil:Else Hagen Grafisk blad 02.jpg
Fil:Else Hagen Grafisk blad 01.jpg
</gallery>

=== Motiver ===
{{Sitat|Landskaper med kuer og koller og sånt er ikke noe for meg|Else Hagen, 1946<ref name=":1"/>}}
Motivene hentet hun fra enkle hverdagslige situasjoner. Mennesker, og fremfor alt ''mennesket'', var hennes viktigste motiv. Hun ønsket å male «mennesker som produkt av miljø – levende, skjebnebestemte mennesker.»<ref name=":1" /> Kulturredaktør [[Arve Moen]] skrev i 1950 at Hagen av og til «kunne få en til å tenke på [[Christian Krohg]]. En finner hos henne den samme optattheten av å skildre mennesker og deres omgivelser.»<ref name=moen1950/>

Hun sa selv at mange av bildene hennes handlet om det å være bastet og bundet.  «[…] ved å gi tankene og forestillingene billedlig form, frigjør hun seg fra den ubehagelige følelsen av tvang.»<ref name=":2" />

Masker er et motiv som finnes i flere av Hagens verk, både i malerier, trykk, relieffer – og som selvstendige materialbilder. Hun omtaler maskene, ikke som noe å gjemme seg bak, men som et symbol på at man finner måter å være på fordi det forenkler tilværelsen.<ref>TV-intervjuet med Johan Vestly (1977), 27:35</ref> Hun har også utformet masker for teater. 

Fugler finnes også i flere av verkene hennes, dels som truende, urovekkende vesener,<ref name=":2" /> dels som et positivt symbol, som i «Samfund», der hun ønsket å «gi følelse av vekst, natur, trær eller mennesker, der tankens og fantasiens blå fugler kan trives».<ref>Hagen sitert i NBL</ref> Fuglene vernes av de eldre helt til venstre i bildet, før de slippes fri av ungdommen til høyre i bildet.<ref>Mysen ... foredrag</ref>  

Med årene ble motivene hennes mer [[Abstrakt kunst|abstrakte]]. Et eksempel er relieffet «Generasjonsskikt» fra 1971 (se galleri over monumentalarbeider nedenfor).
=== Monumentalarbeider ===
I 1950 vant hun konkurransen om utsmykning av [[Nøtterøy realskole]].<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1950 | tittel = Sandefjords Blad 1950.10.21 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19501021_60_244_1 | side = 2}}</ref> Hun ble da den første kvinnelige kunstneren som fikk et offentlig utsmykningsoppdrag i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://trondheimkunstmuseum.no/forskning-og-utvikling/kvinner-i-samlingen|tittel=Kvinner i samlingen - Trondheim kunstmuseum|besøksdato=2023-08-26|verk=trondheimkunstmuseum.no}}</ref> Bare noen måneder tidligere hadde kunsthistorikeren [[Arve Moen]] skrevet «kanskje går Else Hagen en vakker dag hen og vinner en representativ dekorativ opgave.»<ref name=moen1950>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1950 | tittel = Kunst og kultur | kapittel = Else Hagen | forfatter = Arve Moen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071581158_001 | side = 167–176 }}</ref> Da hun hadde vunnet konkurransen, arbeidet hun med [[Kartong (mønster)|kartongene]] til den store [[Freskomaleri|fresken]] gjennom mesteparten av 1951 og vinteren 1952. Sommeren 1952 overførte hun kartongskissene til langveggen og tverrveggen i den nye skolens festsal og frokostrom.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.notteroyhistorielag.no/else-hagens-utsmykking-pa-borgheim-skole-storsatsing-og-pionerand/|tittel=Else Hagens utsmykking på Borgheim skole – Storsatsing og pionérånd|besøksdato=2021-03-08|dato=2016-07-01|fornavn=Einar|etternavn=Wexelsen|språk=nb-NO|verk=Nøtterøy Historielag}}</ref> Motivet for tverrveggen var ''Hva skal jeg bli?'', mens motivet på langveggen trakk linjene fra hjemkommunen Nøtterøy til fjerne steder som Paris (representert ved [[Eiffeltårnet]]), Asia, New York City og Afrika.<ref name=":0" />

Hagen fikk mye ros for både motivvalg og utførelse av oppdraget på Nøtterøy. Fire år senere fikk hun et nytt utsmykningsoppdrag fra Vestfold. Denne gangen gjaldt det [[Melsomvik#Melsom videregående skole|Fylkeslandbruksskolen]] i [[Stokke (kommune)|Stokke]] i [[Vestfold]]. De tre veggfeltene som skulle utsmykkes der, inspirerte henne til verket «Primstaven».<ref name=":0" />

Hun er blitt kalt «norsk [[monumentalkunst]]s grande dame».<ref>Bugge, 8. februar 1992</ref> Fra [[1959]] til [[1978]] arbeidet hun med en serie store materialmosaikker i offentlige bygninger i Trondheim, Oslo, Bærum, Bergen og Haugesund. Selv om den siste delen av prosessen nødvendigvis foregikk på selve veggen der verket skulle males/monteres, hadde hun behov for atelierer av en viss størrelse under arbeidet med disse store arbeidene. Fra januar 1960 hadde hun atelier i ridehuset i Kongens stall, for å arbeide med utsmykningen i Stortingets trapperom.<ref>Monsen (1960)</ref> Da hun vant konkurransen om utsmykningen av [[Posthuset (høyhus)|Postgirobygget]], ble hun tildelt et av kommunens atelierer i rådhustårnet. Her arbeidet hun til den 30 meter lange [[Frise|frisen]] «Kretsløp» var ferdig montert i publikumsarealet i Postgirobygget høsten 1980.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ikke noe broderi|publikasjon=VG|dato=1980-10-22}}</ref> Senere sa hun om arbeidet med Postgirobygget at «oppgaven tok nesten knekken på meg. I tre år, til og med om natten, holdt vi på med kobber og sveiseapparater».<ref>Else Hagen sitert i Bugge (1992)</ref> Verket ble demontert før bygget ble ombygd rundt 2003. Etter at Hagens sønn, Pål Didrik Holm, hadde tatt vare på det i mange år, befinner det seg nå i Nasjonalmuseets magasin.<ref>Verifisering: Kurator ved Nasjonalmuseet kan kontaktes</ref>

I den avsluttende delen av prosessen med de store veggutsmykningene, hadde Hagen hjelp fra både håndverkere og assistenter med kunstfaglig kompetanse. Under overføring av kartongskissene til veggene i Nøtterøy realskole, var malerkollegaen [[Kaare Wildhagen]] hennes assistent.<ref name=":0" /> Maleren [[John Anton Risan]] assisterte henne under arbeidet med utsmykningen i Sentralbadet i Trondheim.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=John Anton Risan|url=https://nkl.snl.no/John_Anton_Risan|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2019-01-16|besøksdato=2023-07-13|språk=no|fornavn=Glenny|etternavn=Alfsen}}</ref> 

Hun ønsket å skape noe som kunne være allemannseie, som kunne fylle store vegger der mange folk ferdes: «Slik ble det til at jeg tilbragte 30 år på stiger og stillaser med stein, glass og metaller mellom hendene.»<ref name=":2" />

;Noen av Hagens sentrale monumentalarbeider i ulike materialer
''Artikkelen om Hagen i Norsk kunstnerleksikon inneholder en mer omfattende liste''
* «Østenfor sol og vestenfor måne»'','' Nøtterøy realskole. Malte veggfelt på mur (1952)
* «Primstaven», Landbruksskolen i Stokke (1956)
* «Sjø og fugler», «Ragnvald Jarl». Oljemaleri (1957)
* «Søylen og gullfuglen»'','' Sentralbadet, Trondheim. Mosaikk av skifer og emalje, (1958–1961). Verket ble demontert og satt på et kommunalt lager i påvente av en passende ny plassering, da bygningen ble omgjort til leiligheter rundt 2000.<ref>Verifisering: Skriftlig informasjon om nøyaktig hvor verket befinner seg, har ikke latt seg fremskaffe ved publisering av denne artikkelen, men seniorrådgiver ved Kommunedirektørens fagstab kultur og idrettkommunens kunst (Trondheim) kan kontaktes</ref>
* «Samfund»'','' [[Stortinget]]. Mosaikk av skifer og smalto (biter av farget, ugjennomsiktig glass)<ref>{{Kilde www|url=https://www.merriam-webster.com/dictionary/smalto|tittel=Definition of SMALTO|besøksdato=2023-10-02|språk=en|verk=www.merriam-webster.com}}</ref>, (1959–1966)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vilberg, Gro | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kunst i Stortinget | isbn = 8291283028 |forlag = Stortinget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208152 | kommentar = både materialer og idé beskrives}}</ref>
* «Frostrøyk», Tromsø lufthavn. Seks kobberrelieffer (1968)
* Altertavle, [[Østerås kirke]], Bærum. Messing, mosaikk og emalje. (1974)
* [[Universitetsbiblioteket i Bergen]]. Kobberrelieff (1971)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Else Hagen redegjør, på oppfordring, om sitt relieff i Universitetsbiblioteket i Bergen|publikasjon=Kunst og kunstnere|dato=1971|forfattere=Hagen, Else|hefte=3|sider=23}}</ref> Emaljerelieffet «Barn av regnbuen» (1975)<ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/kunst-og-hage/77974/små-barn-av-regnbuen|tittel=Små barn av regnbuen|besøksdato=2023-08-21|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen}}</ref>
* «Fjellbekk»'','' Norges idrettshøgskole, Oslo. Relieff. (1975)
* Altertavle, [[Bredtvet kirke]], Oslo.Messing, mosaikk og emalje.(1977)
* «Byen, menneskene og havet», [[Haugesund rådhus]], Tre metallrelieffer. (1978)
* «Kretsløp», [[Posthuset (høyhus)|Postgirobygget]], Oslo. 30 meter lang frise i ulike materialer (1980)

Hagen skapte også kirkekunst. I perioden 1971–1974 ferdigstilte hun en altertavle til [[Østerås kirke]] i Bærum;<ref>{{Kilde www|url=https://ovaering.no/image/6650/altertavle-osteras-kirke-1971-79?search=yes|tittel=Altertavle Østerås Kirke, 1971-79 - Hagen, Else|besøksdato=2021-03-08|verk=ovaering.no|forlag=O. Væring}}</ref> i 1972–1977 altertavlen i [[Bredtvet kirke]] i Oslo og i 1978 et alterskap i Oppsal kapell i Oslo.

<gallery widths="200px" class="center">
Fil:Else Hagen mural Hva skal jeg bli.jpg|Utsnitt av fresken i Nøtterøy realskole (1952)
Fil:Else Hagen Søylen og gullfuglen.jpg|«Søylen og gullfuglen» (1958)
Fil:Stortingsbygningen Oslo inside 2014 02.JPG|«Samfund» i Stortingets trappehall (1966). Fotografen har kuttet litt av verkets høyre side. [https://www.kubenarendal.no/Eydehavn/Biografier/elsehagen.html Her] vises hele verket.
Fil:Relieff av Else Hagen.jpg|«Generasjonsskikt», relieff i vestibylen til [[Universitetsbiblioteket i Bergen]] (1971).
File:Else Hagen Altarpiece.jpg|Alterdekorasjonen i [[Bredtvet kirke]] er utført i tre og mosaikk.<ref>{{Kilde www|url=https://res.cloudinary.com/kirkesok/image/upload/w_700/v1505748601/030105801/1A4CD5BA8E42AE2801097807C5B4808B.jpg|tittel=Bredtvet kirke|besøksdato=7. mars 2021|forfattere=N.N.|forlag=Norske-kirker.net|kommentar=Interiørbilde av Bredtvet kirke, med Hagens alterdekorasjon i fond}}</ref>
</gallery>