Redigerer Elise Sem (avsnitt)

=== «Lex Elisiana» og egen sakførerpraksis ===
Etter to år som fullmektig hos overrettssakfører [[Thorstein Diesen]] arbeidet hun et år som dommerfullmektig i Kristiania [[skifterett]] (nå [[Oslo byfogdembete]]).<ref name=":0" /> 

På begynnelsen av 1900-tallet skilte man mellom «sakførere» og «advokater»; sakførere hadde rett til å være prosessfullmektig i de lavere rettsinstanser, mens advokater hadde rett til å føre saker for Høyesterett. Kvinner kunne ikke få hverken sakførerbevilling eller advokatbevilling. Som nyutdannet jurist skrev Elise Sem og fire andre kvinnelige jurister i 1901 et brev til Justisdepartementet der de krevde at det «snarest mulig maa blive aabnet kvinder adgang til at erholde autorisation som sagførere».<ref name=":0" /> Høsten 1903 fremmet [[Den Norske Advokat- og Sagførerforening]] en proposisjon for Stortinget som åpnet for at kvinnelige jurister kunne bli sakførere. Da lovforslaget ble debattert i Stortinget, opplyste jusprofessor [[Francis Hagerup]] at det allerede fantes en kvinnelig jurist som var beredt til å starte sin egen sakførerpraksis så snart hun hadde anledning til det. Denne kvinnen var Elise Sem.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> I 1904 vedtok Stortinget den nye loven som ga kvinner anledning til å bli sakførere. Sakførerloven av 1904 fikk tilnavnet «Lex Elisiana» i juristkretser.<ref name=":0" />

Den nye loven trådte i kraft 22. mars 1904. Samme dag etablerte hun sitt eget advokatkontor i Kristiania.<ref name=":2" /><ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Elise Sem|url=http://nbl.snl.no/Elise_Sem|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-11-05|besøksdato=2021-03-31|språk=nb|fornavn=Thordis|etternavn=Støren}}</ref>

I 1913 ble hun beskikket som [[fast forsvarer]] for kvinnelige straffetiltalte i lagmannsretten i Oslo.<ref name="storen" />{{rp|30}} Hun var også første kvinnelige sakfører i [[Europa]].<ref name="Radio" />

I 1914 oppnevnte Justisdepartementet henne som norsk representant i et skandinavisk utvalg som skulle utrede familierettslige spørsmål.<ref name=":2" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348004|tittel=Hvem er hvem?|forlag=Kunnskapsforl.|side=|utgivelsesår=1934}}</ref> Den norske delegasjonens øvrige medlemmer var professor dr. juris. [[Jon Skeie]], ekspedisjonssjef [[Einar Hanssen]] og sorenskriver [[P.I. Paulsen]].<ref name="storen" />

I 1918 ble hun viseformann i Oslo og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid, og i 1931 ble hun formann for den samme lønnsnemnden.<ref name=":2" /><ref name=":1" />