Redigerer Elisabeth av Schönau (avsnitt)

===Innflytelse, åpenbaringer===
Elisabeth led i perioden 1147 til 1152, på grunn av sin meget asketiske levemåte, gjentatte ganger av sykdommer, angstanfall og depresjoner. [[Hildegard av Bingen]] formante henne i brev om å normalisere sin askese. Runst pinsetider i 1152 led Elisabeth, etter å ha nektet å ta til seg næring, under dype depresjoner. Synde- og livsangst, og trostvil, preget på denne tid hennes liv. Etter en ti dager lang krise fulgte en rekke visjonære henrykkelser. Jomfru Maria trøstet Elisabeh under en av visjonene.

Det var i 1155 eller 1156 at hennes bror [[Eckbert von Schönau|Egbert]] trådte inn i mannskonventet ved Kloste Schönau (dette var et såkalt dobbeltkloster, med tilgrendende klostre for henholdsvis kvinner og menn). Eckbert ble etterhvert abbed der. Elisabeth overlot seg helt til brorens ansvisninger og ledelse. Han veiledet henne, og nedtegnet hennes visjoner på latin. 

Fra tiden etter brorens inntreden kom høydepunktene for Elisabeths kjente visjoner.Hun ble viden kjent for en mengde visjoner, ser hun så scener fra bibelhistorien og mottok gudommelige inngivelser. Hun vendte seg også mot tidens sedenese forderv og inngrep til en hvis grad i den politiske pavestriden, trolig påvirket til dette av sin bror Ekbert. 

Hovedverket som broren nedtegnet og redigerte - ''Liber viarum dei'' (''Guds veier''), g dessuten skriftene ''De resurrectione beatea mariae virginis'' (''Om den salige jomfru Marias oppstandelse'') og  ''Liber revelationum de sacro exercitu verginim coloniensum'' (''Den hellige skarer av de kølneriske jomfruers åpenbaringer''), ble til i perioden 1156 til 1159.  Den sistnevnte bok var en utbygging av [[legende]]n om [[de ellevetusen jomfruer]] med fantastiske trekk.