Redigerer Eivindvik (avsnitt)

== Eivindvik prestegård ==
[[Fil:Gulenbilder 403.jpg|thumb|Prestegården i Eivindvik {{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Gulenbilder 410.jpg|thumb|Prestegården i Eivindvik {{Byline|Bjarne Thune}}]][[Fil:Gulenbilder 415.jpg|thumb|Prestegården og omliggende bygninger{{Byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Gulenbilder 400.jpg|thumb|«Herresalen» {{Byline|Bjarne Thune}}]]
I 1360 er Eivindvik ( Øyuindarviih) nemnt som skattebetalende gård.

Sognepresten i Eivindvik hadde ikke bare den store embetsgården. I tillegg hadde han s benefisert gods på mange gårder og gårdparter rundt omkring i det store prestegjeldet.Han bygslet også bort en del jord. Til dette kom noen gårder i [[Solund]], [[Brekke]] og [[Bø]] sogn.
En har ikke navn på de lutherske prestene i Eivindvik før i [[1556]]. I årene [[1556]]&ndash;[[1564|64]] er det nevnt en Niels eller Nicolaus Jørgensson fra [[Fyn]] i [[Danmark]].

I Årene [[1705]]&ndash;[[1726|26]] var Nikolai Stabel sogneprest i Eivindvik. I [[1724]] kjøpte han kirken i Eivindvik med  eiendommer og inntekter. Kirkekjøperen forpliktet seg til å holde kirken i skikkelig stand og holde den med nødvendig utstyr som brød og vin til altertjenesten, renhold og messebøker. Den gamle kirken var trolig bygget rundt 1600. Men det var dyrt å ha en kirke og den ble dårlig vedlikeholdt.

[[1734]]&ndash;[[1769|69]] var Thomas Sommer sogneprest i Gulen. I hans tid ble det bygget noen nye hus på prestegården. I [[1754]] kjøpte han kirken av Matias Stabel som hadde arvet kirken etter far sin. Thomas enke Ingeborg Stoltenberg kom i gjeld og måtte selge en rekke eiendommer. Kirken ble solgt til  sogneprest i [[Fana]] Iver Munthe Daae i [[1809]].<ref>Avsnittet er basert på Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 201-211</ref>

=== Prost Dahl ===

En viktig person i Eivindviks historie er prosten [[Niels Griis Alstrup Dahl]] (1778—1852).

Dahl gjorde et stort arbeid på prestegården i Eivindvik. Han gjorde mye dreneringsarbeid og prøvde ut nye plantesorter. I tillegg bygde han et to kilometer langt steingjerde rundt markene. Dette gjerdet står fremdeles. I [[1819]] fikk han bygd den staslige prestegården i Eivindvik. Han bygget også «Herresalen»  som var kommunehus i Gulen og  nå blir brukt til [[bibliotek]]. Mot sjøen bygde han en [[kai]] som går under navnet «prestekaien» og videre en forseggjort trapp til kirken. Han bygde også et hus som skulle tjene som mal for bøndenes hus. Dette ble senere den første faste skolen i ytre Sogn. I [[1829]] opprettet Dahl Gulen folkeboksamling som en av de første i landet. Boksamlingen fikk 134 av hans egne bøker og noen og tjue fra bispearkivet.<ref>Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 216</ref> Det er satt opp en minnestøtte over Niels Griis Alstrup Dahl i Eivindvik som er laget av Elisabeth Steen.

=== Ny kirke ===
Sogneprest Arnold Meyer [[1857]]&ndash;[[1877|77]] klaget på kirken, først og fremst fordi den var for liten. I noen år drøftet han kirkeutvidelse med eieren prostinne Daae i Fana, men hun nektet å gjøre dette. I [[1859]] skrev derfor Meyer til prostinne Daae og medeiere og spurte om de kunne få kjøpe kirken tilbake. I [[1860]] fikk de det. I noen år ble det diskutert om en skulle utvide kirken eller bygge en ny. [[16. april]] [[1863]] vedtok en at det skulle bygges en ny kirken og tegningene til den ble godkjent. Året etter ble den gamle kirken revet og det ble holdt auksjon på «gamlekirken» med innbo. Den nye kirken ble overtatt [[28. august]] [[1864]].<ref>Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 218</ref>

=== Matrikkel ===
I 1360 er Eivindvik (Øyuindarviih) nemdt som skattebetalende gård.

Da matrikkelen skulle settes opp i 1868, ble gården beskrevet. Gården lå nær sjøen, men den var tungdrevet og hadde verken fiske eller fiskerettigheter. Jordene var spredt, den hadde syv husmannsplasser.<ref name="ReferenceD">Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 225</ref>

=== 1900-tallet ===
På [[1900-tallet]] ble det vanlig at prestegården ble paktet bort.

I årene [[1957]]&ndash;[[1964|64]] var Johannes Sivertsson Holten sogneprest i Gulen. I hans tid kjøpte Gulen kommune størstedelen av prestegården. Mye av det kommunen kjøpte ble brukt til tomter. I [[1967]] ble den store uthusbygningen på gården revet og det ble også pakterboligen. Noen år før var store deler av den beste bøen blitt fraskilt og brukt til utviding av kirkegården.  Det meste av skogen eies fortsatt av staten.<ref>Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, bind 1 side 224</ref>

Det ble bygget en ny kommunal prestebolig på Kirkeneset og Signe Margrethe Sandberg, som var prest i Gulen i årene [[1985]]&ndash;[[1993|93]], var den første som tok den i bruk.<ref name="ReferenceD"/>