Redigerer Eirik Blodøks (avsnitt)

== Eirik som konge på Vestlandet==
Heimskringla forteller at Harald Hårfagre ga kongsnavn og deler av riket til flere av sønnene sine, og innsatte Eirik som ''overkonge'' over brødrene.<ref>Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 42 -https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=107&searchText=blod%C3%B8ks</ref> <ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref> Dette mangler i de eldre sagaene, og kan være oppdiktet. 

Sagaene er innbyrdes uenige om hvor lenge Eirik var konge:
* [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] fortalte (på 1180-tallet) at Eirik Blodøks hersket i Norge i tre år hvorav to år alene og det tredje med sin bror ([[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]]).<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 339.</ref> 
* [[Ågrip]] (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Eirik Blodøks styrte Norge tre år etter at Harald døde.<ref>Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 177.</ref> 
* [[Nóregs konungatal]] (fra 1190-tallet) forteller at Eirik hersket i fire vintrer.<ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 14. juni 2023</ref>
* [[Heimskringla]] fra 1230-tallet forteller at Erik styrte tre år mens Harald levde og to år etter.<ref>Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 177.</ref> 

Eirik Blodøks arvet riket til Harald Hårfagre. Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av [[Vestlandet]].<ref>Krag, Claus: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre</ref> Dette var riket Eirik arvet. Det eldre synspunktet om at Harald (og Eirik) var konge over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. Når noen sagaer forteller om Eirik i [[Viken (historisk område)|Viken]], regnes det som oppdiktet.

[[Nóregs konungatal]] forteller at Eiriks bror [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon Adalsteinsfostre]] kom hjem fra [[England]] og krevde halve riket.<ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no». heimskringla.no. vers 11. Besøkt 14. juni 2023</ref> Det er ingen engelske kilder som bekrefter Håkons opphold i England. Heimskringla forteller at Håkon dro til [[Trøndelag]] og allierte seg med [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]].<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.</ref> [[Claus Krag]] peker på at sagaene er innbyrdes uenige om hvorvidt Håkons kongsnavn ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik, eller om det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.<ref>Claus Krag: «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, Bind 2, 2000.</ref> Det endte med at Eirik rømte landet.<ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 13 – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 14. juni 2023</ref> <ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.</ref>

[[Islandske annaler|Annalis Regii]] (fra ca. 1300–1328) forteller at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928, Eirik ble så konge da Harald Hårfagre døde i 931, Håkon kom i 933 og Eirik reiste i 934.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref> [[Islandske annaler|Annales vetustissimi]] (fra ca. 1310) forteller også at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 47 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=137&searchText=928</ref>