Redigerer Eiker (avsnitt)

== Befolkning ==
Det fins bevis for at mennesker har levd her siden 9000 f. Kr. Omtrent på begynnelsen av år 3000 ble det å bli mindre [[Nomade|nomadisk]] dyrehold, kanskje på grunn av kaldere klima og mindre beite. Men rundt 200 år senere var jordbruket på fremgang med dyrking av [[korn]], nå kom også bruken av [[Hjul|hjulet]] og bruk av [[Okse|okser]] som [[trekkdyr]]. De fikk også tilgang til flere typer [[Øks|økser]] og [[flint]]. Det er en rekke funn fra denne tiden på Eiker.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/03/02b-Bondesteinalder.pdf|tittel=Bondesteinalder}}</ref>
Det var utgravinger på jorde ved Semsveien i 10 uker våren og sommeren 2023. Det ble funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 16 meter. Det er spesielt med bygg på denne bredden og et spenn på 9 meter mellom de takbærende stolpene i hovedskipet innebærer at man måtte ha hele 9 meter lange bjelker på tvers. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Nærmere undersøkelser av [[Sem-funnene]] viste at huset var fra 200-tallet. Langhusene fra denne tidsperioden, som er funnet tidligere, er 5–7 meter brede. Det er også større enn hus i resten av Skandinavia på den tiden. Et så enormt hus er et synlig tegn på makt og stor rikdom. Det ble også funnet spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet. Funn av 30 - 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. er også gjort. Feltet langs Semsveien som ble undersøkt tror man å ligge i utkanten av det som en gang var en bykjerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/spektakulare-funn-pa-sem-det-kan-vare-et-massivt-hus/s/5-58-271025|tittel=(+) Spektakulære funn på Sem: – Det kan være et massivt hus!|besøksdato=2025-01-28|dato=2023-07-16|fornavn=Fride|etternavn=Sørensen|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/eiker-funn-vekker-oppsikt-spektakulart/s/5-10-704645|tittel=Eiker-funn vekker oppsikt: – Spektakulært|besøksdato=2025-01-28|dato=2025-01-27|etternavn=NTB|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://historienet.no/kultur/arkeologi/enormt-langhus-funnet-norge-kan-ha-vart-bolig-for-ukjent-konge|tittel=Enormt langhus funnet i Norge: Større enn noe annet i Skandinavia|besøksdato=2025-02-06|dato=2025-02-05|fornavn=Publisert den 05 02 25 Av Bue Kindtler-Nielsen Link kopieret til|etternavn=utklippsholderen|språk=nb|verk=Historie}}</ref>
[[Fil:Hus Sem vinter.tif|miniatyr|Langhus fra 200-tallet{{Byline|Kulturhistorisk Museum}}]]
Tidlig i vikingtida var Eiker den vestlige delen av kongeriket [[Vingulmark]]. Noe senere ble det en del av kongeriket [[Vestfold]]. [[Drammenselva]] hadde en vannstand som var 5-6 meter høyere enn i dag under vikingtida slik at Hokksund var en havn for steder lenger inne i landet som [[Numedal]] og [[Hallingdal]]. [[Arkeolog|Arkeologen]] [[Øystein Kock Johansen]] skriver i bind I av ''Eikers historie'' at det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som bodde i Eiker i vikingtida, men anslår det til minst 120 gårder og rundt 3000 innbyggere. Det ble funnet en stor gullskatt på gården Nedre Hoen, [[Hoenskatten]], i [[Hokksund]] i 1834. Det dreier seg om 20 [[Mynt|mynter]], 51 smykker og over 200 perler av [[Glass (materiale)|glass]] og [[halvedelstein]] som lå tett sammen. Antakelig har de vært pakket i et klede som senere var gått i oppløsning. De fleste myntene er fra midten av 800-tallet, og man regner at skatten er deponert mellom 875 og 890. I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på Eiker. Det ble i 1911 på en annen gård i området funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Det er funnet mange våpen i gravene og i andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene. Det er ikke mange av vikingene fra Eiker som man vet navnet på men Bødmund Skot, fra Skotsmoen er en av dem.

Når «dronning» [[Margrete I]] var [[regent]] opprettet hun i 1388 Eker lend. Eker len omfattet foruten Eiker også [[Modum]] og [[Tverrdalene (Buskerud)|Tverrdalene]] ([[Eggedal]], [[Sigdal]] og [[Krødsherad]]).

Adelsmannen, ridder, fogd og riksråd [[Benedikt Nikolausson]] ble på slutten av 1300-tallet [[lensherre]] på [[Sem (setegård)|Sem]] [[setegård]] som var i [[Kronen|kronens]] eie og ble hovedsete i [[Len|lenet]]. Det var flere kongebesøk på Sem, [[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] bodde her i et par uker i 1624 i forbindelse med hans inspeksjon av de nyoppdagede sølvforekomstene på [[Sandsvær]]. Han grunnla bergstaden [[Kongsberg]], anla [[Kongsberg Sølvverk]] ved en kongelig [[resolusjon]] og ga ordre om å bygge en [[Vei|kjørevei]], [[Kongevei|kongeveien]], fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten fra sølvverket. Fra 1626 til 1640 var det [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] som var lensherre på Eker. Gedde oppført en ny hovedbygning, ikke i tre som var vanlig men et [[Renessansen|renessanse]]<nowiki/>slott i [[Murstein|mur]] og [[bindingsverk]]. 94000 [[murstein]] var hentet fra [[Harlingen (by)|Harlingen]] i [[Nederland]] og blitt rodd opp «[[Drammenselva|Dramselva]]». [[Hannibal Sehested]] (gift med [[Christiane Sehested|Christiane]], Christian IV's datter) overtok Sem med sine rundt 50 underliggende gårder. Sehesteds fortsatte med oppkjøp av undergårder og [[sagbruk]] og i 1648 hadde Sem 183 undergårder i Eiker, [[Lier]] og [[Skoger]]. Sehesteds enorme samling av gods ble spredt og det var [[Willum Mechlenburg]] som forpaktet Sem med de gjenværende undergårdene fra 1652 til 1663. Han bosatte seg på [[Bragernes]] i 1657 hvor han hadde fått oppført en av Drammens største og mest påkostede bygninger. Dette markerte på mange måter flytting av det administrative sentrum i drammens distriktet fra Sem på Eker til Drammen by. Det er i dag ingen synlige rester av bygningene på Sem.

En annen setegård var Foss-[[Gods|godset]] ([[Fossesholm]]) i [[Vestfossen]] som ble samlet i 1541–1548 av [[Lensherre|lensherren]] på Akershus, [[Peder Hanssøn Litle]]. Godset strakk seg fra [[Hof]], med store skogeiendommer på begge sider av [[Eikern]], og helt ut til [[Drammensfjorden]], ca. 200 000 [[Mål (enhet)|mål]]. Det hadde omfattende [[Sagbruk|sagbruksvirksomheten]] med mange sagbruk. [[Jørgen von Cappelen]] overtok og det ble en [[Adel|adelig]] [[setegård]].

I 1624 var Eikers eneste henrettelse ved brenning, [[Ingrid Engelsdatter]].

Opprinnelsen til navnet Eiker er usikker. Både Øvre Eiker (og tidligere Nedre Eiker kommune) har [[eik]]eblader i kommunevåpnet, men navnet kan like gjerne ha opphav i gamle variasjoner av ordet ''åker''.

Eiker var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke, opprettet som Eger [[formannskapsdistrikt]] i [[1837]].

I [[1843]] ble en ubebodd del av Eger overført til [[Skoger]] formannskapsdistrikt, som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt ([[Vestfold]]).

[[1. juli]] [[1885]] ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11&nbsp;531 innbyggere.

1. januar 2020 ble Nedre Eiker slått sammen med Svelvik og Drammen kommuner til nye [[Drammen kommune]].