Redigerer Egil Reichborn-Kjennerud (avsnitt)

=== Rettssaken mot Gunnar Eilifsen ===
I saken mot [[Gunnar Eilifsen]] i august 1943 var han hoveddommer i den nyopprettede [[Politiets særdomstol]] sammen med [[Karl Marthinsen]] og [[Egil Olbjørn]]. Eilifsen hadde den erfarne forsvareren [[Albert Wiesener]], og i middagspausen sendte Reichborn-Kjennerud aktor over til Jonas Lie for å få saken trukket. I stedet ankom Lie og Riisnæs svært opprørt og med krav om at rettssaken fortsatte. De presset også dommerne for å få dem til å gi Eilifsen dødsdom. Reichborn-Kjennerud sa at han ikke tolererte deres innblanding på dommernes enemerker. Da dommerne trakk seg tilbake til rådslagning, advarte Marthinsen om at hvis Eilifsen ikke ble dømt, ville tyskerne overta saken, og Eilifsen uansett bli henrettet. Men Reichborn-Kjennerud mente at de skulle klare å redde Eilifsen, for etter den nye loven kunne han ikke dømmes; da måtte den gis tilbakevirkende kraft, som var umulig etter norsk lov. Derimot kunne han dømmes etter bestemmelsen om [[ordrenekt]] som alt stod i loven, og her var maksimumsstraffen ti år i fengsel. Reichborn-Kjennerud anså fire år som passende. Olbjørn støttet forslaget, men gikk inn for en lengre fengselsstraff. Marthinsen stemte for dødsstraff. 

Denne dommen sparte Eilifsens liv, men Lie og [[Sverre Riisnæs]] ble rasende, og dommerne fikk høre at [[Terboven]] hadde forlangt dødsdom slik at Eilifsen ville bli skutt av tyskerne uansett, enten nordmennene dømte ham eller ei. Det ble truet med at også Reichborn-Kjennerud, Olbjørn og 15 andre politimenn ville bli skutt som [[represalie]]r. Lie truet med at tyskerne også kom til å innføre [[militærdiktatur]], men Reichborn-Kjennerud og Olbjørn stod på sitt. I flere timer utover kvelden pågikk dette. Reichborn-Kjennerud uttalte at om Norges frihet avhang av et [[justismord]], fikk det heller være med friheten. Da fikk de heller skyte ham. Til sist ringte Marthinsen tysk politi. Da ga Olbjørn seg, slik at det ble flertall blant dommerne for å dømme Eilifsen til døden, vedtatt mot Reichborn-Kjenneruds ene stemme.<ref>[https://juridika.no/innsikt/jussens-helter-helten-som-ogsa-var-skurk] [[Hans Petter Graver]]: «Helten som også var skurk»</ref>