Redigerer Edmund Jernside (avsnitt)

=== Hærfører ===
Da Svein Tjugeskjegg erobret den angelsaksiske tronen i slutten av 1013 og Æthelred flyktet til Normandie, synes det som om brødrene ikke fulgte faren, men ble værende igjen i England. Æthelstan døde i juni 1014 og etterlot til Edmund et tradisjonstungt sverd som en gang hadde tilhørt kong [[Offa av Mercia]].<ref name="Lawson"/> Brorens testamente reflekterte også den nære forbindelsen mellom brødrene og adelen i [[Øst-Midlands]].<ref>Lavelle, Ryan (2008): ''Aethelred II: King of the English'', The History Press, s. 172</ref>

Svein døde uventet den 3. februar 1014, kun noen få måneder etter at England var erobret. Døden inntraff mens han var om bord i sitt skip som lå for anker med resten av den danske flåten i elven [[Trent (England)|Trent]] i Gainsborough i østlige England. Hans død endret den politiske situasjonen. Æthelred fikk nyheten mens han var i Rouen. Englands jordeiere og stormenn kom sammen til [[witenagemot]] («de vises råd») for å velge ny konge.<ref>Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 11</ref> De valgte Æthelred, men ikke uten bestemte betingelser, og sendte ham bud om at «ingen herre var dem kjærere enn deres naturlige herre, så sant han ville styre dem mer rettferdig enn hva han hadde gjort tidligere.» Samtidig ble det understreket at enhver dansk konge ville fra nå av være fredløs i England.<ref>Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 11-12</ref> Æthelred erklærte at han ville være en nådig herre som ville råde bot for de ting de avskydde, og ''Den angelsaksiske krønike'' synes å oppfatte dette som en form for kontrakt mellom kongens undersåtter og kongen selv. Han ble mottatt med begeistring, men det la seg raskt da det viste seg at Æthelred ikke hadde endret seg.<ref>Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 13</ref> Den danske flåten i [[Gainsborough]] hadde valgt den unge Knut som Sveins etterfølger, og han fikk mennene i Lindsey med seg for et angrep mot Æthelred. I mellomtiden var det samlet en angelsaksisk hær som dro nordover, og i henhold til ''Den angelsaksiske krønike'' "hengte og brente og drepte alle de mennesker kunne få fatt på. Knut valgte ikke å gå til kamp, men flyktet med sine menn og sine skip til Danmark mens lot mennene i Lindsey bli til deres skjebne.<ref>Skaaning, Paul (2010): ''Knut den store'', Hovedland, s. 19</ref>