Redigerer Drivhuseffekt (avsnitt)

=== Omfattende klimaforskning begynner ===
[[Fil:Air pollution by industrial chimneys.jpg|mini|Utover i 1960- og 1970-årene fikk interessen for miljøspørsmål og forurensning stadig større interesse både blant folk flest og innenfor vitenskapen. {{byline|National Park Service}}]]

I 1960-årene fikk en også indikasjon på at innholdet av CO<sub>2</sub> i atmosfæren virkelig økte. Den amerikanske geokjemikeren [[Charles David Keeling]] (1928–2005) hadde på denne tiden startet målinger av CO<sub>2</sub> på [[Mauna Loa-observatoriet]] på [[Hawaii]]. Målingene viste at [[Keeling-kurven|nivået økte]] jevnt hvert eneste år. Andre vitenskapsfolk fant metoder for å beregne temperaturendringer på jorden i tidligere tider. Ved hjelp av [[matematisk modellering]] og reguleringsteknikk så de på tilbakekoblingsmekanismer og klimasystemets dynamikk. De fant ut at det eksisterte mekanismer som kunne forsterke selv små endringer, slik at resultatet ble store endringer i klimasystemet totalt.<ref name=I/>

Utover i 1970-årene begynte vitenskapsfolk også å se på mulige virkninger av klimaendringer. På denne tiden ble folk flest også mer interessert i naturvern, og nå begynte en å forstå at klimaendringer neppe bare ville gi fordeler. Forskerne mente at selv noen få graders oppvarming kunne være skadelig for landbruk og muligens også føre til havnivåstigning.<ref name=I/>

Et annet fenomen som ble undersøkt av noen få vitenskapsfolk i 1970-årene, var luftforurensning i form av [[støv]] og [[smog]]. Slik forurensning kunne blokkere for sollys og gi nedkjøling av jorden ([[global dimming]]). Dette kunne være forklaringen på en trend med synkende temperatur siden 1940-årene. Disse motstridende teoriene ble forvirrende for massemedia. Skulle de tro på forskere som mente at verden ville bli varmere og havnivået stige, eller skulle de tro på at verden kanskje ville gå mot en ny istid, kjent som [[global nedkjøling]]? Det forskerne kunne enes om, var at vitenskapen hadde for liten kunnskap om klimasystemet, men at noen konsekvenser kunne forventes av den omfattende forurensningen av atmosfæren. Forskerne anbefalte større bevilgninger for å få økt kunnskap om sammenhenger mellom luftforurensning og klima.<ref name=I/>

Økende uro for en kommende klimaendring fikk det amerikanske [[National Academy of Sciences]] til å nedsette en vitenskapskomité i 1979, for å finne ut hva som kunne forventes. Komiteen kom frem til at en dobling av atmosfærens CO<sub>2</sub>-nivå i forhold til innholdet før industrialiseringen, sannsynligvis ville gi en oppvarming på rundt {{nowrap|3 ºC}}. Estimatet ble oppgitt med et usikkerhetsintervall på {{nowrap|±1,5 ºC}}. Komiteens arbeid ble kjent som Charney-rapporten.<ref name=I/><ref>{{Kilde bok | forfatter= Charney, Jule Gregory m.fl.
| tittel= | artikkel=Carbon dioxide and climate: A scientific assessment  | utgivelsesår= 1979 | forlag= National Academy of Sciences | isbn= | url= https://www.nap.edu/catalog/12181/carbon-dioxide-and-climate-a-scientific-assessment }}</ref>