Redigerer
Dragestil
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Den første fasen === [[Fil:Frognerseteren.jpg|thumb|[[Frognerseteren|Frognerseteren Restaurant]] ]] [[Fil:Hotel Dalen Telemark Norway LOC.jpg|thumb|250px|Dalen Hotell i Tokke, Telemark, 1894]] [[Fil:Villa Fridheim 02.07.24.JPG|thumb|right|Eventyrmuseet [[Villa Fridheim]] i Krødsherad, Buskerud, 1890-92. Sveitserstil med innslag av dragestil]] Den første bygningen som ble bygget i dragestil i Norge var [[Ole Bull]]s hus i [[Valestrand]] utenfor Bergen. Det ble reist så tidlig som i 1864, men det var først rundt 1890 at byggestilen fikk en viss utbredelse.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eventyrlig byggestil. Da dragestilen kom til Østfold.|publikasjon=Fortidsvern|url=|dato=2018|forfattere=Lars Ole Klavestad|via=|bind=|hefte=2018:2|sider=46 - 56|sitat=}}</ref> Andre forfattere påstår at dragestilen oppsto i 1870-årene i [[Sverige]], der den kalles ''fornnordisme''. Etter 1880 ble den tatt i bruk av norske arkitekter med tilknytning til [[nasjonalromantikk]]en. Den fremste arkitekten er [[Holm Hansen Munthe]], som kom hjem fra studier i Tyskland under Hase i 1878. Han hadde et bevisst forhold til trearkitekturen, og i løpet av de neste femten årene skapte han dragestilen som arkitektonisk stilbegrep. To av hans tidligste verk er ventehallen for dampskipspassasjerer i [[Pipervika]] og [[Saugbrugsforeningen]]s portal ved ''Den norske industri- og kunstutstilling'' i [[Slottsparken]], begge fra 1883, og begge senere flyttet og gjenreist i det nåværende [[Norsk Folkemuseum]]. Hans viktigste verk er skapt i perioden etter 1889, da han tegnet flere bygninger for ''Holmenkol-Voxenkol-Selskabet'', blant dem «Peisestuen» og [[Holmenkollen Turisthotell]] og Sanatorium fra 1889, brent i 1895, og sportsstuer på Holmenkollen og Frognerseteren. For Kristiania kommune oppførte han Frognerseteren restaurant i 1890 med utvidelsen i 1907–09, og restaurantene ''Hasselbakken'' på [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] i 1891 (brent 1936). Den tyske keiser [[Wilhelm II]] ble under sitt statsbesøk i 1890 så begeistret for Holm Munthes bygninger at han lot arkitekten tegne sitt jaktslott med stavkirkeinspirert kapell i [[Rominten]] i det daværende [[Øst-Preussen]] (ødelagt i 1945), og [[Matrosenstation Kongsnæs]] i [[Potsdam]], hvorav noen bygninger overlevde krigen. Dragestilen kom på moten og ble videreført etter Munthes død i 1908, blant annet av hans assistenter fra utbyggingen på Holmenkollen, [[Henning Kloumann]], [[Balthazar Lange]] og [[Ole Sverre]]. I Fredrikstad-området ble reist en rekke bygninger i dragestil, noen av dem tegnet av arkitekten Ole Sverre som var født i byen. Især var det sommervillaer for plankeadelen og andre fornemme byborgere ute ved kysten som ble oppført i denne stilen. [[Ekheim]], ble bygget for sagbrukseier [[Hans C. Kiær]] Langs Onsøy-kysten sørvest for Fredrikstad finner nærmere 20 anlegg. Også i Larkollen i Rygge der badegjester fra Kristiania regjerte finnes gode eksempler på sommervillaer i dragestil.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eventyrlig byggestil. Da dragestilen kom til Østfold.|publikasjon=Fortidsvern|url=|dato=2018|forfattere=Lars Ole Klavestad|via=|bind=|hefte=2018:2|sider=46 - 56|sitat=}}</ref> Bygningene i dragestil ble tilpasset terrenget og fikk mindre høyde enn sveitserstilshus. Et karakteristisk trekk var en sterkt uregelmessig og variert grunnplan. Arkitektene var også opptatt av at materialene skulle være ekte, og de brukte derfor sokler av naturstein og foretrakk ofte å tjærebre veggene utvendig og fernissere dem innvendig, slik at trevirkets struktur ble eksponert. Bygningene hadde også svalganger med rundbuede dvergarkader, fremspringende overetasjer og lave gavler. Gavlene kunne være dekorert med [[nygotikk|nygotiske]] eller sveitsisk inspirerte detaljer, og de kunne stikke langt utenfor vegglivet, slik som på mange av [[sveitserstil]]ens bygninger. Bygningene ble også utsmykket med drager og [[romansk]]e ranker. Det ble gjort bevisste forsøk på å finne frem til et norsk stiluttrykk. Denne første fasen var fantasifull, nasjonal og urasjonell. Den varte til ca. 1905.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon