Redigerer Douglas Bader (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==

Da [[andre verdenskrig]] brøt ut i september 1939 brukte Bader sine forbindelser ved [[RAF Cranwell]] for å bli tatt inn i RAF som Flying Officer (løytnant), samme grad som han hadde hatt ved dimittering i 1933. På tross av motstand mot at han igjen skulle få fly var fikk han gjennomslag, og han ble klarert for operasjonell flyging i november 1939, og han ble stasjonert ved Central Flying School, Upavon for et oppfriskningskurs på moderne fly. Den 27. november 1939, åtte år etter ulykken fløy Bader igjen solo med en [[Avro Tutor]]. Så snart han var i luften klarte han imidlertid ikke å motstå fristelsen til å fly todekkeren opp-ned. Bader fortsatte trening med [[Fairey Battle]] og [[Miles Master]] (det siste trinnet i trening før [[Supermarine Spitfire|Spitfire]] og [[Hawker Hurricane|Hurricane]]).

I februar 1940 ble Bader stasjonert ved No. 19 Squadron som var forlagt ved [[Duxford Aerodrome|RAF Duxford]] ikke langt fra [[Cambridge]], der den 29 år gamle Bader var betydelig eldre enn pilotkollegene. Geoffrey Stephenson, en gammel venn fra tiden ved Cranwell, var skvadronleder og det var her Bader fikk sin første erfaring med Spitfire. Det ble antatt at deler av Baders suksess som jagerpilot kom av at han ikke hadde ben. Piloter som ble utsatt for sterke [[g-kraft|g-krefter]] i luftkamper kunne miste bevisstheten når blodet fløt fra hjernen til andre deler av kroppen, som bena. Siden Bader ikke hadde noen ben, kunne han beholde bevisstheten lenger og han hadde derfor en fordel overfor sine pilotkolleger.

=== Slaget om Storbritannia ===
{{Utdypende artikkel|Slaget om Storbritannia}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-341-0489-10A, Frankreich, Flugzeug Dornier Do 17 Z.jpg|mini|Baders andre nedskutte fly var en Dornier Do 17 fra det tyske Luftwaffe {{Byline|Spieth, Deutsches Bundesarchiv}}]]
I april 1940 forlot Bader 19 Squadron for å bli Flight Commander med 222 Squadron, den var også stasjonert ved Duxford, og den ble kommandert av en annen venn av ham, «Tubby» Mermagen og Bader opplevde her sine første luftkamper. Under en patrulje med hans Spitfire nær [[Dunkerque]] kom han over en [[Messerschmitt Bf 109]] som fløy i samme retning, Bader antok at piloten var uerfaren siden han ikke foretok noen avledningsmanøver. En dag eller to etter skjøt Bader ned sitt andre fly, en [[Dornier Do 17]]. Kort etter ble Baders skvadron forflyttet til [[RAF Kirton in Lindsey]], rett sør av elven [[Humber]].

Etter flytokt over Dunkerque ble han beordret som sjef for No. 242 squadron mot slutten av juni 1940, de var oppsatt med Hurricane og stasjonert ved [[RAF Coltishall]]. Skvadronens flyvere besto av canadiere og under kampene i Frankrike hadde de hatt store tap så moralen var lav. På tross av innledende motstand mot den nye skvadronsjefen ble flyverne vunnet over av Baders sterke personlighet og utholdenhet, særlig i det å trenge gjennom byråkratiet slik at skvadronen igjen ble operasjonell. Ved etableringen av No. 12 Group RAF ble 242 squadron en del av denne stasjonert ved RAF Duxford.

Den 11. juli 1940 fikk Bader sin første nedskyting med sin nye skvadron. Været var dårlig og sikten var rundt en kilometer, Bader var alene på patrulje og ble dirigert mot et fiendtlig fly som fløy opp langs kysten av Norfolk. Bader fant flyet, identifiserte det som en Dornier Do 17 og angrep. Selv om flyets haleskytter besvarte ilden klarte Bader å skyte det ned. I august skjøt Bader ned nok en Do 17 og to Messerschmitt Bf 110 mens han i september skjøt ned ytterligere to Messerschmitt Bf 110, en [[Junkers Ju 88]] og ytterligere en Do 17.

Bader var venn og støttespiller for sjefen for 12 Group, Air Vice-Marshal [[Trafford Leigh-Mallory]], og støttet han i kampen for den kontroversielle [[Big Wing]] taktikken. Bader var en sterk kritiker av lederen av 11 Group, Air Vice-Marshal [[Keith Park]]s forsiktige linje overfor store tap. Park ble støttet av sjefen for [[RAF Fighter Command]], Air Chief Marshal Sir [[Hugh Dowding]].

=== Wing leader ===

I 1941 ble Bader forfremmet til Wing Commander ([[oberstløytnant]]) og ble en av de første «Wing Leaders». Han var stasjonert ved [[RAF Tangmere]] med 616 squadron og ledet sin gruppe Spitfire på tokt over Nordvest-Europa gjennom sommeren. En av hans «frynsegoder» var å ha initialene malt på flyet og det la grunnlaget for hans kallenavn på radio, «Dogsbody».

I løpet av året ble Baders gruppe utstyrt med Spitfire VB, som hadde to [[Hispano 20 mm maskinkanon]]er og fire maskingeværer. Bader insisterte imidlertid på å fly en Spitfire Mk. VA med åtte maskingeværer. Han insisterte på at disse var mer effektive mot andre jagerfly. Hans taktikk i angrep krevde et engasjement tett på motstanderen hvor han mente at maskingeværene med sitt mindre kaliber hadde større effekt. På den tiden hadde også RAFs forsøk med kanoner montert i vingene vist en rekke mangler noe som holdt tilbake en større bruk av våpenet. I august hadde Bader skutt ned 22,5 tyske fly, det halve var et fly som han delte det med en kollega og det gjorde at han hadde femte høyeste antall nedskutte fly i RAF.

=== Nedskyting og krigsfange ===

Den 9. august 1941 fløy Bader en Spifire Mk VA på en offensiv patrulje over franskekysten, på jakt etter Messerschmitt Bf 109 fra [[Abbeville]] eller [[Wissant]]. Like etter at Baders patrulje med fire Spitfire krysset kysten ble 12 Bf 109 observert i formasjon 2-3&nbsp;000 fot under dem, og de fløy i samme retning. Bader stupte ned for raskt og bratt til å kunne sikte og avfyre sine våpen og unngikk såvidt å kollidere med en av dem mens han fortsatte stupet. Han flatet ut på 24&nbsp;000 fot og de tre andre britiske Spitfirene var ikke å se. Bader så imidlertid noen Bf 109 et par [[nautisk mil|nautiske mil]] foran og fløy ned under dem før han steg opp og skjøt ned en av dem. Han hadde akkurat åpnet ild mot en ny Bf 109 da han oppdaget to Bf 109 på hans venstre side. På dette tidspunktet fant han ut at det var bedre å returnere til basen, men rett etter ble halen på flyet skutt av, og han måtte hoppe ut over den franske kystbyen [[Le Touquet]] der han ble tatt som krigsfange.

Bader trodde i flere år etter at han hadde kollidert med en Bf 109, men det er også mulig at han ble skutt ned av et av de tyske jagerflyene, alternativt at han ble utsatt for feilaktig beskytning av et av egne fly.

De tyske styrkene som tok Bader til fange viste ham stor respekt. Baders protese for høyre ben ble sittende fast i flyet og den tyske jagerflygeren og generalen [[Adolf Galland]] avtalte med britene slik at de fikk fritt leide til å slippe ned en ekstra protese i fallskjerm, uten å bli angrepet.<ref name="Galland" />

Bader forsøkte å flykte fra sykehuset han ble lagt inn på etter nedskytningen og i løpet av de neste årene gjorde han flere fluktforsøk, så mange at tyskerne truet med å ta fra ham protesene. I august 1942 klarte Bader sammen med fire andre fanger å flykte fra [[Stalag Luft III]], men flukten ble oppdaget og Bader ble fanget etter noen dager. Til sist ble Bader i august 1942 overflyttet til det fluktsikre [[Colditz slott]] hvor han ble inntil han og de andre fangene ble frigitt av 1st US Army den 15. april 1945. Bader anmodet raskt om ny flytjeneste, men det ble avslått.

=== Baders regler ===

Douglas Bader mente hans suksess som jagerflyver bygde på tre grunnregler, som han også delte med den tyske jagerpiloten [[Erich Hartmann]]

* Hvis du har høyden kontrollerer du kampen
* Hvis du kommer ut av solen kan ikke fienden se deg
* Hvis du holder ilden inntil du er svært nær, vil du sjelden bomme