Redigerer Dolly Parton (avsnitt)

===1967–1975: Countrymusikk suksess===
[[File:Porter Wagoner and Dolly Parton 1969.jpg|thumb|upright|Porter Wagoner og Dolly Parton i 1969]]
I 1967 inviterte countrymusikeren [[Porter Wagoner]] Dolly Parton til å bli med i hans organisasjon, der han lovte henne en fast plass i hans ukentlige RV-program, ''The Porter Wagoner Show''. I sin selvbiografi fra 1994, initially, bemerker Parton at Wagoners publikum var misfornøyd med at Norma Jean, som Parton hadde erstattet, hadde forsvunnet fra showet, og at publikum var tvilsomme til å akseptere Parton (iblant var det høye rop fra publikum om Norma Jean). Med hjelp av Wagoner ble Parton etter hvert akseptert. Wagoner overbeviste plateselskapet sitt, RCA Victor, til å signere Parton. RCA bestemte seg til å beskytte sin investering ved å utgi hennes første singel som en duett med Wagoner. Sangen, en cover av [[Tom Paxton]]s «[[The Last Thing on My Mind]]», ble utgitt i 1967, og klatret til Top 10 på country-hitlisten i januar 1968, og startet en seks år lang periode med topp 10 singler for duoen.

Partons første solosingel for RCA Victor, «Just Because I'm a Woman», som ble utgitt sommeren 1968 ble en moderat hit som klatret til nummer 17. I de neste to årene ble ingen av hennes soloutgivelser noen stor suksess – ikke engang «In the Good Old Days (When Times Were Bad)» som senere ble en av hennes standardlåter ble noen suksess som en duett med Wagoner. Duoen ble valgt til "Vocal Group of the Year" i 1968 av [[Country Music Association]], men Partons soloinnspillinger ble fortsatt ignorert. Wagoner hadde en økonomisk betydning for Parton fra 1969. Han var hennes samarbeidsprodusent og eide omtrent halvparten av "Owe-Par", platekompaniet Parton hadde startet sammen med Bill Owens.

I 1970 hadde både Parton og Wagoner blitt frustrerte fordi Parton ikke hadde fått noen suksess som soloartist. Wagoner overtalte Parton til å spille inn [[Jimmie Rodgers]] "Mule Skinner Blues". Innspillingen klatret til nummer 3, og ble etterfulgt i februar 1971 av hennes første nummer 1-singel, «Joshua». De neste to årene hadde hun mange hits som soloartist, inkludert hennes signatursang «Coat of Many Colors» (nummer 4 i 1971), i tillegg til hennes duetter. Topp 20-singler inkluderer «The Right Combination» og «Burning the Midnight Oil» (begge duetter med Wagoner i 1971), «Lost Forever in Your Kiss» (med Wagoner), «Touch Your Woman» (1972), «My Tennessee Mountain Home» og «Travelin' Man» (1973).

Selv om hennes solosingler og Wagoner-duettene ble suksess var den største hiten hennes i denne perioden «Jolene». Den ble utgitt sent i 1973 og toppet country-hitlistene i februar 1974 og nådde inn på Hot 100. Låten kom etter hvert også inn på hitlistene [[Storbritannia]], og klatret til nr. 7 i 1976, og var Partons første suksess i Storbritannia. Parton som alltid hadde forestilt seg en solokarriere bestemte seg for å dra seg ut av Wagoners organisasjon. Paret framførte sin siste duettkonsert i april 1974, og hun stoppet med å opptre på hans TV-show på midten av 1974, men fortsatte et samarbeid. Han hjalp henne med å produsere innspillinger i 1975. Paret fortsatte med å gi ut duett-album. Deres siste utgivelse var albumet ''Say Forever You'll Be Mine'' fra 1975.

I 1974 ble hennes sang «[[I Will Always Love You]]», skrevet om hennes profesjonelle brudd med Wagoner, nr. 1 på countrylisten. Samtidig indikerte [[Elvis Presley]] at han ønsket å spille inn sangen. Parton var interessert inntil Presleys manager, Colonel Tom Parker, fortalte henne at det var en standardprosedyre å overgi halvparten av publiseringsrettighetene til alle sanger som ble innspilt av Presley. Parton nektet. Dette valget har blitt kreditert for å hjelpe Parton å tjene millioner av dollar på royalties fra sangen over mange år. Parton hadde tre solosingler som rakk opp til nummer 1 på country chart i 1974 («Jolene», «I Will Always Love You» og «Love Is Like a Butterfly»), og også duetten med Porter Wagoner, «Please Don't Stop Loving Me». Parton toppet singel-listen igjen i 1975 med «The Bargain Store».