Redigerer Dokumenthypotesen (avsnitt)

== Julius Wellhausen og dokumenthypotesen==
[[Fil:Julius Wellhausen 02.jpg|right|thumb|265px|[[Julius Wellhausen]].]]
I 1878 utgav [[Julius Wellhausen]] sitt verk ''Geschichte Israels, Bd 1'' («Israels historie, bind 1». Andre bind, en syntetisk historie med navn ''Israelitische und jüdische Geschichte'' [«Israelittisk og jødisk historie»], utkom først i 1894 og er ennå ikke oversatt); andre utgaven ble utgitt med tittelen ''Prolegomena zur Geschichte Israels'' («Prolegomena til Israels historie») i 1883, og den er bedre kjent under den tittelen.<ref>{{Cite journal|last=Kurtz|first=Paul Michael|date=2015-03-20|title=The Way of War: Wellhausen, Israel, and Bellicose Reiche|url=https://doi.org/10.1515/zaw-2015-0002|journal=Zeitschrift für die alttestamentliche Wissenschaft|language=en|volume=127|issue=1|pages=1–19|doi=10.1515/zaw-2015-0002|issn=1613-0103}}</ref>{{sfn|Kugel|2008|p=41}}  Særlig viktig er det at dette historiske portrettet var basert på to tidligere verk av hans tekniske analyse: ''Die Composition des Hexateuchs'' («Heksatevkens komposisjon») av 1876/1877, og deler om historiske bøker (''Dommernes bok–Kongeboken'') i sin 1878-utgave av Friedrich Bleeks ''Einleitung in das Alte Testament'' («Introduksjon til Det gamle testamente»).

Wellhausens dokumenthypotese var ikke hovedsakelig hans, men Hupfelds, Eduard Eugène Reuss', Grafs og andres arbeid, som igjen bygget på tidligere forskning.{{sfn|Barton|Muddiman|2010|p=20}} Han godtok Hupfelds fire kilder, og i likhet med Graf plasserte han ''Presteskriftet'' som senest.{{sfn|Barton|Muddiman|2010|p=19}} «J» (Jahvisten) var det tidligste dokumentet, et produkt av 900-tallet f.Kr. og [[kong Salomo]]s [[hoff]]; «E» (Elohisten) var fra 700-tallet f.Kr. i det nordre [[Kongeriket Israel (Samaria)|kongeriket Israel]], og hadde blitt kombinert av en redaktør med Jahvisten for å utgjøre dokumentet «JE»; «D» (Deuteronomisten), den tredje kilden, var et produkt av 600-tallet f.Kr., innen 620 f.Kr., under [[kong Josjia]]s regjering; «P» (''Presteskriftet'' som Wellhausen først døpte «Q») var et produkt av den preste- og tempeldominerte verden av 400-tallet f.Kr.; og den siste redaksjonen, da «P» ble føyd sammen med «JED» og resulterte i Toraen slik vi kjenner den i dag, fant sted på midten av 400-tallet f.Kr., muliggjort av [[kopist]]en [[Esra]] innen 450 f.Kr., i hans regjeringstid.{{sfn|Viviano|1999|p=40-41}}{{sfn|Gaines|2015|p=260}}

Wellhausens forklaring om dannelsen av Toraen forklarte også Israels religiøse historie.{{sfn|Gaines|2015|p=260}} Jahvisten og Elohisten beskrev en primitiv, spontan og personlig verden, jamfør det tidligste stadiet av Israels historie; i Deuteronomisten så han profetenes innflytelse og utviklingen av et etisk syn, som han mente representerte høydepunktet av jødisk religion; og ''Presteskriftet'' gjenspeiler den rigide, ritual-styrte verden i den prestedominerte tiden etter utvandringen fra Egypt.{{sfn|Viviano|1999|p=51}}

Hans verk med sin detaljerte, bredt anlagte forskning, befestet den nyere dokumenthypotesen fra slutten av 1800-tallet til slutten av 1900-tallet som den fremste forklaringen på Pentateukens opphav.{{sfn|Barton|Muddiman|2010|p=19}} (Eichorns tokildehypotese var den «eldre» dokumenthypotesen, og Wellhausens firekildebaserte hypotese den «nyere».)