Redigerer Disco (avsnitt)

== Discos opprinnelse ==
Disco ble utviklet i New York på begynnelsen 1970-årene for å imøtekomme økende etterspørsel av dansbar musikk fra nattklubber.<ref>Brook (2013): «Disco music developed in the early 1970s to cater to nightclub audiences. For this reason, there is a mostly consistent beat to keep people moving on the dancefloor.»</ref><ref>Butler (2006) s. 37: «Like almost every style of dance music to come after it, disco first developed on the dance floor, with studio production following after.»</ref> På denne tiden fantes ingen spesifikke «disco»-plater. [[DJ|DJ-ene]] på [[nattklubb]]er som [[the Sanctuary]], [[the Loft]], [[the Haven]], og [[the Gallery]], hvor mesteparten av danserne var homofile og/eller afroamerikanere, spilte en eklektisk miks av [[funk]], [[soulmusikk|soul]], [[rock]] og [[salsa (dans/musikk)|salsa]].<ref>Butler (2006) s. 36: «In the early years of this decade, DJs played a mixture of funk and soul at New York clubs such as the Sanctuary, the Loft, the Haven, and the Gallery, where the majority of the dancers were African American and gay.»</ref>

For å holde folk dansende på dansegulvet, spilte DJ-ene ofte plater med lignende beat og tempo. Med denne bevisste seleksjonen av plater skapte DJ-ene et distinkt «disco»-sound, som etterhvert ble etterlignet av [[musikkprodusent]]er i [[musikkstudio|studio]].<ref>Butler (2006) s. 37-38: «In the early years, the records DJs played were mostly funk and soul; specifically "disco" records did not exist. However, because disco DJs favored certain stryles or records over others, and bacause they combined records in unique ways, they created a distinctive "sound", which was eventuelly imitated in the studio.»</ref> Under disco-bevegelsen oppstod 12 tommer-[[singel (musikk)|singelen]], [[remiks]]en og en mengde nye studioteknikker.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 137: «By the end of its reign had been bort the 12-inc single, the remix and a host of new studio techniques.»</ref>

Disco oppstod i en tid hvor mange tiår med frigjøringskamp for grupper som homofile, afroamerikanere og kvinner begynte å gi avkastning. Etter [[LHBT pride|Stonewall-opprøret]] i [[New York]] sommeren 1969, hvor gjestene på homseklubben Stonewall Inn gjorde opprør mot politiets trakassering av homofile, kunne homofile åpenlyst gå ute i gatene.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 134-135</ref>

I [[1969]] åpnet nattklubben [[The Sanctuary]] på Mahattan, som et av de første trygge musikalsk møtestedene for homofile.<ref>Shapiro (2009) s. 15: «The Sanctuary was one of the sites of the first full flowering of gay liberation even though the gay righs was ignited a couple of miles away at a bar called Stonewall Inn in Greenwhich Village.»</ref> [[Francis Grasso]], den faste DJ-en på The Sanctuary, regnes som den første moderne DJ-en.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 145: «He is the aancestor of all modern DJs, the godfather of the craft, the first DJ that we would recognise as doing the same thing as DJs do today.»</ref> Han var den første DJ-en som ikke bare spilte en tilfeldig plate etter en annen, men som mikset plater og skapte en reise, en fortelling, et «sett».<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 139: «Francis Gasso was the first DJ to present a true creative performance. He was the first to show that a nightful of record could be a single thing: a voyage, a narrative, a set.»</ref>

Grasso brukte mange av de samme platene som andre DJ-er (det var langt færre utgivelser på den tiden), men spilte bare de mest dansbare låtene. Han beat-mikset platene for å holde en stødig og uavbrutt beat igjennom hele kvelden. Han brukte ofte to eksemplarer av samme plate for å forlenge en låt.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 146: «He would often use two copies of the same record to extend it (...).»</ref> Grasso var ikke den første DJ-en som beat-mikset, men han var den første DJ-en som gjorde det til en påkrevd ferdighet.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 145: «Whethver he really did have this ability straight away, Francis was certainly the DJ who made beat-mixing av required skill.»</ref> I motsetning til DJ-er før ham eide Grasso selv alle platene han spilte og han brukte mye tid og krefter på å utvide samlingen. Han kjøpte ikke bare populære amerikanske plater, men også gamle plater, importerte plater og undergrunnsplater.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 141: «Previously, a DJ's records belonged to the club, but Francis owned the music the played and put considerable effort into buying it (...).»</ref>

Plater som [[Francis Grasso]] spilte på The Sancturary og The Haven:<ref>Brewster and Broughton (2006), 138-146</ref> 
* [[Michael Olatunji]] «Drums of Passion» (aka «Jin-Goh-La-Bah»)
* [[Little Sister]] «You're the One»
* [[Santana]] «Soul Sacrifice»
* [[Led Zeppelin]] «Whole Lotta Love»
* [[Chicago Transit Authority]] «I'm a Man»
* [[Iron Butterfly]] «In-A-Gadda-Da-Vida»
* [[Rare Earth]] «Get Ready».

I [[1970]] holdt [[David Mancuso]] den første «Love Saves the Day»-festen på The Loft, som var hans egen loftlelighet på Broadway. Mancuso spilte en variert miks av plater som publikum danset til. Mancuso hadde et moderne lydsystem bygget av vennen og lydteknikeren [[Alex Rosner]]. Mancuso slapp inn alle som spurte, uavhengig av deres legning, hudfarge eller sosiale status. De ukentlige festene hans tok av og konseptet han utviklet ble en «blueprint» for den moderne nattklubben.<ref>Brewster and Broughton (2006), s. 150-155; Shapiro (2009), s. 19-21</ref>

Plater som [[David Mancuso]] spilte på The Loft:
* [[Bonnie Bamflett]] «Crazy 'Bout My Baby» 
* [[Traffic]] «Glad» 
* [[Temptations]] «Papa Was A Rolling Stone» 
* [[War]] «Country City Country» 
* [[Andwela]] «Hold On To Your Mind» 
* [[Circus Maximus]] «Wind» 
* [[Barrabas]] «Wild Safari» og «Woman» 
* [[Babe Ruth]] «The Mexican» 
* [[Manu Dibango]] «Soul Makossa».

I [[1972]] ble [[The Gallery]], den første kommersielle nattklubben som var inspirert av The Loft, startet av [[Nicky Siano]]. Nicky Siano hadde selv vanket på The Loft og ønsket å gjenskape stemningen der. Nattklubben var en av de mest populære i New York, hadde gjester som Larry Nevan og Franke Knuckles, og holdt det gående til 1978.<ref>Brewster and Broughton (2006), s. 160-164; Shapiro (2009), s. 25-26</ref> [[Larry Levan]], senere legendarisk DJ på nattklubben The Paradise Garage, omtalte lørdagskveldene på The Gallery som hans «lørdagsmesse».<ref>Brewster and Broughton (2006), s. 161: «Larry Levan called the Gallery his "Saturday Mass".»</ref>

Plater som [[Nicky Siano]] spilte på [[The Gallery]]:
* [[Diana Ross]] «Love Hangover»
* [[Harold Melvin]] «The Love I Lost»
* [[Trammps]] «Love Epidemic»
* [[Betty Wright]] «Where is the Love?»
* [[Labelle «What]] Can I do for You?»

Flere av platene som Francis Grasso, David Mancuso, Nicky Siano og andre DJ-er spilte på nattklubber, ble bestselgere. Et eksempel er singelen «[[Soul Makossa]]» av [[Manu Dibango]], som var en obskur importert plate helt til David Mancuso spilte den på the Loft. Singelen spredde seg blant New Yorks DJ-er og ble en hit i undergrunnen. Plateselskapet [[Atlantic Records|Atlantic]] kjøpte rettighetene til singelen, trykket opp nye eksemplarer, og kort tid etter havnet singelen på Billboard-lista.<ref>Brewster and Broughton (2006) s. 159.</ref>