Redigerer Dionysiske mysterier (avsnitt)

=== Vinens rolle===
[[Fil:Palatina.jpg|thumb|Vindruer]]
De opprinnelige ritene til Dionysos (slik de ble introdusert til Hellas) var assosiert med en vinkult (ikke ulik [[enteogen]]ske eller [[hallusinogen]]e kulter i oldtidens [[Mellom-Amerika]], opptatt av kultiveringen av vindruer og en forståelse av dens livssyklus (antatt å ha vært en legemliggjøring av den levende gud) og [[fermentering]]en av vin fra dets lemleste legeme (assosiert med gudens essens i [[Dødsrike|underverden]]). Viktigst var imidlertid vinens berusende og hemningsoppløsende effekter ved å ta til seg gudens ånd (og senere som årsak for dens besettelse). Vin ble også øst utover jorden og dens voksende vinranker og således fullførte syklusen. Kulten var ikke utelukkende opptatt av vinrankene i seg selv, men også med de andre komponentene til vinen. Vin omfatter andre ingredienser (planter, blomster og [[harpiks]]) som økte dens kvalitet, aroma og medisinske eiendeler. Forskere har foreslått at, gitt den lave [[Etanol|alkohol]]innholdet i den tidlige vinen, dens effekt kan ha vært grunnet et tilleggstoff av enteogensk art, en ingrediens i den sakramentale form. [[Honning]] og [[bivoks]] ble ofte tilsatt vinen, og introduserte en selv eldre drikk som [[mjød]]. Filologen [[Károly Kerényi]] har hevdet at denne kunnskapen om vinen avløste og delvis absorberte tidligere [[Neolittisk tid|neolittisk]] mjødkunnskap som involverte bisvermer som grekerne assosierte med Dionysos.<ref>Kerényi, Károly (1963): ''Die Religion der Griechen und Römer (The Religion of the Greeks and Romans)''.</ref> Mjød og [[øl]] (med dens kornbase) ble opptatt i Dionysos' område, kanskje gjennom hans identifikasjon med [[Trakere|trakernes]] korngud [[Sabazios]].

Andre planter er antatt å ha vært betydningsfull i vinkultiveringen ble også inkludert vinlæren, slikt som [[eføy]] (antatt å motvirke drukkenskap — således det motsatte av [[Ekte vinranke|vinranken]] — og som blomstrende om vinteren framfor sommeren); [[Ekte fiken|fiken]] (giftrensende) og [[furu]] (vinpreserverende). [[Okse]]n (som man lagde drikkehorn av dens horn) og [[geit]]en (som man lagde vinsekker av dens skinn) var også en del av kulten, eventuelt sett på som manifestasjoner av Dionysos. En del av disse assosiasjonene hadde blitt knyttet til [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsguddommer]] (som Dionysos) og ble en del av hans nye rolle. En forståelse av læren om vinkultiveringen og dens symbolisme er nøkkelen til forståelsen av kulten som framsto fra den; det vil si å anta en betydning utover vinproduksjonen som ville omslutte livet, døden og gjenfødelsen og gi innsikt i den menneskelige psykologi.

[[Fil:Dionysos_on_a_cheetah,_Pella,_Greece.jpg|thumb|Dionysos ridende på en panter, mosaikk fra [[Pella]]]]
Man antar at vinproduksjon først var mulig i yngre [[steinalder]], en gang mellom 8 500 og 4 000 år f.Kr. Først da var forutsetningene til stede, og først da gjorde foredling av planter og temming av dyr permanente bosettinger mulig både i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Midtøsten]] og [[Øst-Asia]]. De eldste bevis for vinproduksjon som noensinne er funnet er i [[Henan|Henan-provinsen]] i [[Kina]].<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2004/desember/1102419112.41 «9 000 år gammelt kinesisk brygg»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2004/desember/1102419112.41 |date=20061003034918 |df=iso }}, ''Forsking.no'' 9. desember 2004</ref> Verdens eldste vinmakeri som man har funnet spor etter, er blitt avdekket etter 6 100 år i en hule i dagens sørlige [[Armenia]]. De armenske funnene inkluderer en vinpresse, et gjæringskar, rester av vinranker og vindruer, og et drikkebeger.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/275996 «6 100 år gammelt vinmakeri»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/275996 |date=20140529114658 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 15. januar 2011</ref>

Om man antar at Dionysoskulten kom til Hellas sammen med vinproduksjonen, framsto den antagelig en gang rundt 6000 f.Kr. på det ene av to steder — [[Zagros]]fjellene og grenselandene ved [[Mesopotamia]] og [[Persia]] (med en rik vinkultur via [[Lilleasia]]), eller fra de ukultiverte vinrankene i fjellskråningene i [[Libya]] og andre regioner i [[Nord-Afrika]]. Det sistnevnte skaffet vin til [[oldtidens Egypt]] fra rundt 2500 f.Kr. og var lokaliseringen av ekstatiske ritualer som involverte å være besatt av dyr — mest kjent er den senere geit- og pantermenn fra [[Aissawa]]-[[sufisme]]-kulten i [[Marokko]] (selv om denne kulten kan ha blitt påvirket av Dionysoskulten). I uansett tilfelle er den [[minoisk kultur]]en på [[Kreta]] det neste forbindelsesleddet i kjeden, som importerte vin fra egypterne, [[Trakere|trakerne]] og [[Fønikia|fønikerne]], og eksporterte den til sine kolonier (som på fastlandet i Hellas). Mysteriene i det som ble kulten fant antagelig sin form den minoisk kulturen på Kreta fra rundt 3000 til 1000 f.Kr. ettersom navnet «Dionysos» ikke eksisterte andre steder enn på Kreta og i Hellas.