Redigerer Dinosaurer (avsnitt)

== Utryddelsen ==
[[Fil:Trex edited.jpg|miniatyr|venstre|''[[Tyrannosaurus rex]]'' var en av de [[kjøtteter|kjøttetende]] dinosaurartene som fortsatt fantes da en [[asteroide]] traff [[Jorden]] for cirka 66 millioner år siden og utryddet dem alle, men utryddelsen av dinosaurene kan ha startet hele 10 millioner år tidligere, så de var kanskje ikke like mange som tidligere antatt.]]
[[Fil:Louisae.jpg|miniatyr|''[[Apatosaurus louisae]]'' var en enorm [[planteeter|planteetende]] dinosaur, som kan ha veid 16,4–22,4 [[metrisk tonn|tonn]] og målt 21–22,8 m i lengde.<ref name="Henderson (2006)"/>]]
Det fantes mengder av dinosaurer på [[Jorden]] gjennom mye av trias og hele jura- og kritt-perioden, men en [[hypotese]] støttet av en lang rekke [[forsker]]e hevder at alle døde brått ut over hele planeten etter nedslaget av en [[asteroide]] for omkring 66 millioner år siden, etter å ha dominert kloden i omkring 135 millioner år, lengre enn noen annen gruppe landlevende virveldyr.<ref>[https://www.newscientist.com/question/dinosaurs-go-extinct/ When did the dinosaurs go extinct? | New Scientist]</ref> Man må imidlertid huske på at at mange grupper av dyr overlevde dette innslaget, og det reiser en del spørsmål rundt betydning av det for miljøet på kloden i tiden etter. Det har i så måte i årenes løp vært fremmet mange ulike hypoteser, men den mest populære går altså ut på at dinosaurene døde brått ut da en asteroide med en diameter på cirka {{nowrap|10–15 km}} kolliderte med kloden vår på [[Yucatán]]halvøya, i det som nå er [[Chicxulub]] nær byen [[Progreso]] i [[Mexico]].

Nå reiser ny forskning tvil om dette. En studie publisert i 2021 gir sterke beviser for at dinosaurenes utryddelse kan ha startet alt for 76 millioner år siden og ha vært en gradvis akselererende prosess fram til asteroidenedslaget, som utvilsomt ga dinosaurene det siste nådestøtet.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/><ref name="Schulte ''et al.'' (2010)" /> Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021) poengterer at det kun er en hypotese og at grunnlaget for den fortsatt er tynt, til tross for at mer enn {{formatnum:1600}} fossiler fra hele verden og 247 ulike arter av dinosaurer er med og danner grunnlaget for beregningene.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/>

Studien danner grunnlag for å tro at gruppen med dinosaurer kanskje var mindre betydningsfull og tallrik enn tidligere antatt ved [[K-Pg-grensen]]. Mye tyder på at nedgangen i bestandene startet 10 millioner år tidligere enn antatt, og at den trolig hadde sammenheng med store samtidige miljømessige endringer på kloden vår.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/> De fossile bevisene viser imidlertid ingen slik nedgang før K-Pg-grensen.<ref name="Bonsor, Barrett, Raven & Cooper (2020)"/>

De [[kjøtteter|kjøttetende]] og [[planteeter|planteetende]] dinosaurfamiliene ble analysert separat, likeledes ble dinosaurer i [[den nye verden|den nye]] og [[den gamle verden|gamle verden]] analysert separat, men resultatene viser i begge tilfeller det samme mønsteret av negative diversifiseringsrater (altså at arter dør ut mye raskere enn det dannes nye) gjennom minst 10 millioner år, selv om prosessen for kjøttetende dinosaurer set ut til å ha hatt en liten forsinkelse.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/> Utryddelsesprosessen faller også sammen med en periode med langsiktige miljøendringer som resulterte i bemerkelsesverdig høye [[havnivå]]er, kjølende [[klima]] og spredning av nye naturtyper på land, samt massiv [[vulkansk aktivitet]] på slutten av krittiden.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/> Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021) konkluderer til slutt med at tapet av dinosaurarter kan forklares av den kombinerte effekten av interaksjon med store planteetere og et skifte i geografisk rikdomspartisjonering, som omstrukturerte trofiske nettverk og gjorde dinosaurer mer følsomme for miljøendringer i slutten av krittiden, som global nedkjøling av klimaet, og at det fatale asteroidenedslaget trolig bare framskyndet denne prosessen.<ref name="Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021)"/>

Asteroidenedslaget førte sannsynligvis til stor vulkansk aktivitet og enorme [[skogbrann]]er. Aske fra disse hendelsene, sammen med støv fra sammenstøtet, mørkla jorden i mange år og førte til enorme ringvirkninger for klimaet i de påfølgende ti tusen årene, ifølge utregninger gjort etter analyser av [[helium]]isotoper i [[sediment]]er fra perioden. Et panel på 41 vitenskapsmenn konkluderte i 2010 med at et asteroidenedslag på Chicxulub er den beste forklaringsmodellen på den endelige masseutdøingen.<ref name="Schulte ''et al.'' (2010)" /><ref name="MacDonald (2010)"/>

Det tynne sedimentlaget som oppsto som følge av asteroidenedslag danner et geologisk skille i tid kalt [[kritt-paleogen-grensen]] (K-Pg-grensen).