Redigerer Diakoni (avsnitt)

== Nærmere kirken ==
Diakonibevegelsen i Norge sprang ut av [[lekmann]]sbevegelsen som vokste frem etter [[Hans Nielsen Hauge]]. Frittstående institusjoner ble etablert for å ivareta et diakonalt anliggende. Men selv om arbeidet skjedde innenfor en kirkelig forståelse, var de ikke underlagt kirkelig styre i Norge. Etter hvert som det offentlige apparat har blitt bygget ut for å ivareta mennesker som kommer i vanskelige situasjoner, har diakonien vært nødt til å tenke gjennom sin plass i Norge.

I 1987 vedtok [[Kirkemøtet]] ''Plan for diakoni i Den norske kirke''. Denne ble revidert i 1997 og Kirkemøtet 2006 behandlet også denne saken. Denne planen flytter diakonalt arbeid inn i menighetene, det er ikke lenger en oppgave for eksterne institusjoner, men hvert [[menighetsråd]] utfordres til å finne diakonale oppgaver lokalt i sin egen sammenheng. Man tenker her ikke på sykepleierelaterte oppgaver, men oppgaver som det moderne samfunnet ikke ivaretar overfor sine borgere: Avhjelpe ensomhet, sorgarbeid, fellesskapsarbeid, forebygge og avhjelpe menneskelig nød. I vår tid er diakoni tenkt som noe alle medlemmer i en menighet skal kunne ivareta, det er ikke en oppgave for spesialister. Planen åpner derfor for at en rekke tiltak av ulik art kan defineres som diakoni. Kirkemøtet vedtok i 2007 en ny plan for Den norske kirke diakoni.

Et vesentlig perspektiv ved den nye planen er å unngå at diakonien skal være preget av at den sterke hjelper den svake, men understreke at diakonien handler om relasjoner der man gir og får begge veier. Vern om skaperverket er et nytt perspektiv i diakoniplanen fra 2007, sammenliknet med den tidligere diakoniplanen. Utdanning av diakoner i Norge (master i diakoni)<ref>[http://www.mf.no/diakoni «Diakoni»] {{Wayback|url=http://www.mf.no/diakoni |date=20150927044749 }}, ''Det norske menighetsfakultetet''</ref> skjer blant annet i samarbeid mellom [[Diakonhjemmet høgskole|VID vitenskapelige høgskole]] og [[Det teologiske menighetsfakultet]].