Redigerer Det portugisiske imperiet (avsnitt)

==Imperiets glansdager (1494-1580)==
[[Fil:India Goa Portuguese Villa.jpg|thumb|Portugisisk villa i Goa. {{foto|Dominik Hundhammer}}]]
Etter at [[Tordesillastraktaten]] var signert, fikk Portugal enerett på å seile rundt Afrika, og i 1498 nådde [[Vasco da Gama]] India, og etablerte de første portugisiske utpostene der. Snart var Portugal senteret for handelen med Øst.

I Øst-Afrika ble små [[Islam|muslimske]] stater langs kysten av [[Mosambik]], [[Kilwa]], [[Brava]] og [[Mombasa]], enten ødelagt eller de ble undersåtter eller allierte av Portugal. [[Pêro da Covilhã]] nådde [[Etiopia]] allerede i 1490 ved å reise i skjul, og en delegasjon av diplomater møtte lederen for landet i 1520. Den 22. april 1500 gikk [[Pedro Álvares Cabral]] i land på det som i dag er [[Porto Seguro]] i Brasil, og det ble etablert midlertidige handelsstasjoner for å sanke inn [[brasiltre]] som ble brukt til farging.

[[Sokotra]] i [[Det arabiske havet]] ble okkupert i 1506, og i det samme året besøkte [[Lourenço d'Almeida]] [[Ceylon]]. I [[Det indiske hav]] ble [[Madagaskar]] oppdaget i 1507 av et av Pedro Álvares Cabrals skip, og landet ble delvis utforsket av [[Tristão da Cunha]]. [[Mauritius]] ble oppdaget i det samme året. I 1509 vant portugiserne sjøslaget ved [[Diu]] mot en koalisjon sammensatt av [[Det ottomanske imperiet|Ottoman]]-sultanen [[Beyazid II]], sultanen av Gujarat, mamelukksultanen av Kairo, raja Samoothiri av [[Kozhikode]], [[Den venetianske republikken]] og [[Ragusan-republikken]] (Dubrovnik). Det andre slaget om Diu i 1538 gjorde ende på de ottomanske framstøtene i India og bekreftet det portugisiske eneveldet i Det indiske hav.

Portugal grunnla handelsstasjoner på fjerne steder som [[Goa]], [[Malakka]], [[Molukkene]], Macao og [[Nagasaki]]. Portugal holdt både europeiske og asiatiske konkurrenter unna, og dominerte ikke bare handelen mellom Asia og Europa, men også mye av handelen mellom ulike regioner i Asia, slik som India, [[Indonesia]], Kina og Japan. [[Jesuittene|Jesuittmisjonærer]] som den spanske [[Francis Xavier]] fulgte portugiserne for å spre den [[romersk-katolsk]]e [[kristendommen]] til Asia med vekslende hell.

Mens portugisiske skip utforsket Asia og Sør-Amerika, fikk [[João Fernandes Lavrador]] og [[Corte-Real]]-brødrene tillatelse av kong [[Manuel I av Portugal]] til å utforske [[Nord-Atlanteren]]. Lavrador gjenoppdaget [[Grønland]] og utforsket området [[Labrador]], som ble oppkalt etter ham. [[Miguel Corte-Real|Miguel]] og [[Gaspar Corte-Real]] utforsket Newfoundland og omkringliggende områder. Torsken på bankene ved Newfoundland ble utnyttet, og det ble innført skatter for å gi inntekter til kongedømmet. [[João Álvares Fagundes]] ba i 1521 om tillatelse til å bygge en koloni i området, og fikk godkjenning av kongen. Kolonien ble forlatt i løpet av fem år, men årsaken til dette er ikke kjent. Siden de afrikanske og asiatiske territoriene var mer lukrative, dalte den portugisiske interessen for Nord-Amerika. I siste halvdel av det 16. hundreår hadde Portugal avgrenset aktiviteten i Newfoundland og Labrador til fiskeri.

I 1503 oppdaget en portugisisk ekspedisjon under ledelse av [[Gonçalo Coelho]] at franskmennene gjorde landtog og plyndret området som tilsvarer dagens Brasil. I 1530 organiserte [[João III]] koloniseringen av Brasil rundt 15 ''capitanias hereditárias'' ('arvelige kapitani-områder'), som ble tilbudt alle de som ville administrere og utforske dem. Det samme året ble en ny ekspedisjon sendt ut under ledelse av [[Martim Afonso de Souza]] med ordre om å patruljere hele den brasilianske kysten, kaste ut franskmennene, og grunnlegge de første kolonibyene; [[São Vicente (São Paulo)|São Vicente]] på kysten, og [[São Paulo (by)|São Paulo]] ved høyslettene. Bare to av de 15 opprinnelige kapitania, [[Pernambuco]] og [[São Vicente, Brasil|São Vicente]], opplevde vekst. Da bosettingene ble permanente ble [[sukkerrør]]-industrien innført, og den krevde svært mye arbeidskraft. Først ble behovet dekket av indianere, og senere afrikanske slaver. Den første generalguvernøren over Brasil, [[Tomé de Sousa]] ble sendt ut i 1549. Han erklærte ''kapitani''-systemet for ineffektivt, og grunnla hovedstaden [[Salvador (Brasil)|Salvador]] ved [[Baía de Todos os Santos]]. De første [[jesuitter|jesuittene]] kom samme år.

Den tredje guvernørgeneralen i Brasil, portugiseren Mem de Sá, lyktes i å ødelegge den franske kolonien i [[Guanabarabukten]], som hadde navnet [[France Antarctique]], i årene mellom 1565 og 1567. Kolonien hadde da eksistert i 10 år. Mem de Sá grunnla da, sammen med nevøen [[Estácio de Sá]], byen [[Rio de Janeiro]] i mars 1567.

I 1578 kom portugisiske korsfarere inn mot [[Marokko]] og ble møtt av [[Ahmed Mohammed av Fez]] ved [[Alcazarquivir]]. Det er sannsynlig at kong [[Sebastian I av Portugal]] ble drept i kampene eller at han ble henrettet i etterkant. Slaget markerte slutten på Portugals ambisjoner om verdensherredømme.