Redigerer Det musicalske Lyceum (avsnitt)

== Lyceets virksomhet ==
Forestillingene ble de første 17 årene fremført i Det dramatiske Selskabs lokaler i [[Centralteatret#Bygningen|Grændsehaven]]. Fra 1827 ble forestillingene holdt i [[Hotel du Nord]] i [[Dronningensgate]] like ved [[Krigsskolen]].<ref name=nm>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norges musikkhistorie: den nasjonale tone | isbn = 8203223796 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022808174 | side = }}</ref>

Lyceet var fra stiftelsen ansvarlig for de musikalske innslag i forestillingene til Det dramatiske Selskab og ble raskt hovedstadens musikalske sentrum.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kydland, Anne Jorunn (1954-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Sangen har lysning: studentersang i Norge på 1800-tallet | isbn = 9788256008285 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Solum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032503026 | side = }}</ref> De to ensemblene fremførte mer enn 25 ulike [[syngespill]] mellom 1810 og 1838, og dessuten utdrag fra noen operaer, blant andre [[Rossini|Rossinis]] «[[Barbereren i Sevilla]]» og [[Mozart|Mozarts]] «[[Don Giovanni]]».<ref name=fb/> Komponister som [[Nicolas Dalayrac |Dalayrac]], [[François Devienne|Devienne]] og [[François-Adrien Boieldieu|Boieldieu]] var populære, mens [[Bach]], [[Händel]], [[Haydn]], [[Mozart]] og [[Beethoven]] var sjeldnere å se på konsertplakatene i hovedstaden.<ref name=fb /> 

Hans Hagerup Falbe reiste etter en tid til [[Stockholm]] som statsråd og [[Waldemar Thrane]] overtok i 1817 som ensemblets mest sentrale musiker (orkesteranfører).<ref name=fb />  Senere ledere av Lyceet var dansken [[Frederik Carl Lemming]], [[Ole Bull]] (1828) og den tyske fiolinisten [[August Schrumpf]] (1829).<ref name=nm /> 

Det musicalske Lyceum fremførte i februar 1825 Waldemar Thranes [[Fjeldeventyret]]. Syngespillet ble en stor publikumssuksess og gikk for tre fulle hus i Det dramatiske Selskabs lokaler.    

Samvirkende årsaker gjorde at Lyceet fikk mindre oppslutning mot slutten av 1830-tallet.<ref name=nm />  Det offentlige theater gjorde at de profesjonelle musikerne ikke hadde det samme behov for engasjement som tidligere. I tillegg kom konkurransen fra studentersangmiljøene i dette tiåret. Mot slutten av sin virketid ble Det musicalske Lyceum en privat klubb som organiserte soareer og dans for medlemmene.<ref name=bq/>