Redigerer Det muratoriske fragment (avsnitt)

==Forfatterskap og tilkomsttid==
=== Originalspråk ===
Et antall omstendigheter i den latinske teksten har fått mange forskere til å trekke den slutning at teksten er en oversettelse foretatt  fra en gresk original.<ref>{{Harvnb|Metzger|1987|p=193.}}</ref> Men selv om det er en minoritetsoppfatning at teksten er en latinsk originalkomposisjon, forsvares denne oppfatning av mange andre forskere.<ref name="Hill 437"/><ref>{{Harvnb|Verheyden|2003|p=492.}}</ref> For eksempel mener Hahneman med støtte av J. Campos at den latinske teksten inneholder mange eksempler på staving og betoning fra 200- og 300-tallene og at vokabularet tyder på en latinsk komposisjon fra 300-tallet.<ref>{{Harvnb|Hahneman|1992|p=12–13.}}</ref> I en studie av språket foretatt av Christophe Guigner i 2015, skriver han at indisiene peker på at det er en latinsk oversettelse foretatt under andre halvdel av 300-tallet fra en gresk forelegg; et forelegg som Guigner mener trolig ble skrevet en gang i løpet av de siste tiårene av 100-tallet.<ref>{{Harvnb|Guignard|2015|p=596.}}</ref>

=== Forfatterskap ===
[[Fil:Bruce Metzger.JPG|thumb|[[Bruce M. Metzger]] (1914–2007) var amerikansk bibelforsker med innretning mot tekstkritikk og Bibelkanon. Han anses å være en av 1900-tallets mest innflytelserike nytestamentlige forskere. Metzger mente at Muratoriekanonen ikke gjerne kan ha blitt skrevet senere enn år 200.]]
''Muratoriekanonen'' har gjennom årene blitt koblet til flere kjente personer.<ref name="McDonald 164"/> Den er blitt tilskrevet blant andre [[Papias]] (første halvdel av 100-tallet),<ref name="Verheyden 490"/> presbyteren Gaius av Roma (aktiv i begynnelsen av 200-tallet), Hegesippos (ca 110–180), Rodon (aktiv ca 180-tallet; Rodon var en kristen forfatter som virket omtrent da keiser [[Commodus]] styrte (180–192) og som nevnes av blant andre kirkefader [[Eusebius av Caesarea]].<ref>Eusebios, ''Kirkehistorie'' 5:13.</ref>) [[Klemens av Alexandria]] (ca 150–215), [[Melito av Sardes]] (død ca 180)<ref>{{Harvnb|Sundberg Jr.|1973|p=2.}}</ref> og Polykrates fra Efesos (ca 130–196).

Den tidligere kanskje populæreste kandidaten har vært [[Hippolytos av Roma]] (ca 170–235).<ref name="Jurgens"/> Men også Hippolytos er blitt for det meste forlatt som kandidat, da han var svært interessert av [[Hebreerbrevet]] mens forfatteren av ''Canon Muratorii'' ikke en gang nevner det.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=2.}}</ref> I ''Canon Muratorii'' påstås dessuten Åpenbaringsboken å være skrevet før Paulusbrevene mens Hippolytos anså dem være skrevet under keiser [[Domitianus]]' styre (81–96).<ref name="Metzger 194"/>

I år 2008 utkom Jonathan Armstrong med en artikkel hvori han argumenterer for at [[Victorinus av Pettau]] (ca 230–ca 304) er forfatteren.<ref name="Armst 1–34"/>

=== Tilkomst på 100-tallet ===
Ingen identifisering har vunnet konsensus blant forskermajoriteten, og mange nøyer seg med å konstatere at vi ikke vet. Mange anser også at originalteksten bør ha tilkommet i siste del av 100-tallet.<ref>{{Harvnb|Powell|2009|p=225.}}</ref><ref>{{Harvnb|Hartman|1989|p=71, 93.}}</ref> Ofte angis perioden 170–200 som den troligste tid for verkets tilkomst. Bruce Metzger anser at den knapt kan ha blitt skrevet etter år 200,<ref name="Metzger 194"/> mens Joseph Verheyden angir perioden 180–220 som den troligste,<ref>{{Harvnb|Verheyden|2003|p=491.}}</ref> selv om det ham til følge er blitt framkastet forslag om 300-tallet og til og med 400-tallet.<ref>{{Harvnb|Verheyden|2003|p=499.}}</ref> Den hovedsakelige årsaken til at mange tror på en tidlig tilkomst er et stykke i brevet som lyder:<ref name="Grün 83">{{Harvnb|Grünstäudl|2013|p=83.}}</ref>
{{sitat|Men Hermas skrev ''Hyrden'' helt nylig, i vår tid, i byen Rom mens hans bror Pius innehadde biskopsstolen i kirken i Roma.{{#tag:ref|But Hermas wrote ''The Shepherd'' very recently, in our times, in the city of Rome, while bishop Pius, his brother, was occupying the chair of the church of the city of Rome.|group=en}}{{#tag:ref|Pastorem uero nuperrime temporibus nostris in urbe Roma Hermas conscripsit, sedente cathedra urbis Romae ecclesiae Pio episcopo fratre eius.|group=la}}}}
Tradisjonelt anses [[Pius I]] ha innehatt bispestolen i den romerske kirke mellom årene 140 og 154.<ref name="Grün 83"/> De forskere som daterer originalen til slutten av 100-tallet mener som regel også at det ble skrevet i nærheten av Roma på grunn av interne opplysninger i dokumentet – da primært at det har skjedd i vår tid og nevningen av Roma. Uttrykket «i vår tid» må ifølge dem gjelde en tid før år 200. De mener at det faktum at [[Jakobs brev]] og [[Hebreerbrevet]] mangler men [[Johannes' åpenbaring]] er med, tyder på en tilkomst i [[vestkirken|vest]].<ref>{{Harvnb|McDonald|2007|p=371.}}</ref>

=== Tilkomst på 200-tallet – Victorinus av Pettau ===
[[Fil:Victorinus.jpg|miniatyr|Maleri forestillende biskop Victorinus. Giacomo Brollo 1886, Nova Cerkev, [[Slovenia]].]]
Jonathan J. Armstrong har argumentert for at dokumentet er fra annen del av 200-tallet og av biskop Victorinus av [[Pettau]] (ca 230–ca 304).<ref name="Armst 1–34"/> De grunner han oppgir er at Victorinus' forfatterskap har flere paralleller med ''Muratoriekanonen'' enn hva noen annean antikk forfatter ha, og at om Victorinus var forfatteren ville flere ellers uforklarlige eiendommeligheter få sin forklaring.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=3.}}</ref> Victorinus skulle også forklare det amatørmessige latinet blandet med greske idiomer, som har ledet til antagelsen at det er en dårlig latinsk oversettelse av en gresk tekst. Armstrong mener det bedre forklares med en tospråklig forfatter som Victorinus, som behersket gresk, men var svakere i latin.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=3–4.}}</ref> [[Hieronymus]] skriver følgende om Victorinus forfatterskap: «Victorinus, biskop av Poetovio, kunne ikke latinsk så godt som han kunne gresk; dom en følge av det fremstår hans verker, skjønt utmerkede av innhold, som mindreverdige av komposisjon.»<ref>Hieronymus: ''Om berømta menn'', 74:1.</ref>

Armstrong mener videre at de antikke forfattere som etter Victorinus oppviser de mest påtagelige likheter med ''Muratoriekanonen'' og derfor synes bygge på denne tekst, nemlig [[Chromatius av Aquileia]] (ca 345–ca 407), [[Isidor av Sevilla]] (ca 560–636), og fremfor alt [[Hieronymus]] (ca 347–420), også er de som uttrykkelig er mest fortrolige med Victorinus.<ref name="Armst 4"/> Utover ''Muratoriekanonen'' er det bare [[Hippolytus|Hippolytos]], [[Cyprianus]], [[Hieronymus]] og Victorinus som oppfatter de paulinske brevene som et antall av syv.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=14.}}</ref> Av disse fire er imidlertid Victorinus alene om å i likhet med ''Muratoriekanonen'' si at såvel [[Paulus]] som Johannes vendte seg til syv menigheter og om å regne opp disse «ved navn» (latin: ''nominatim'').<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=15–16.}}</ref> I likhet med forfatteren av ''Muratoriekanonen'' nevner ikke heller Victorinus [[Hebreerbrevet]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=16.}}</ref>

I ''Muratoriekanonen'' sies Hermas, forfatteren av [[Hermas hyrden|Hyrden]], å være en bror til biskop [[Pius I]] av Roma. Den eneste tidlige tekst som påstår det samme er ''Carmen adversus Marcionitas'', en tekst som muligens også er skrevet av nettopp Victorinus. To utdrag fra ''Carmen adversus Marcionitas'' forekommer i en håndskrift fra 800- eller 900-tallet, og begge oppgis være skrevet av en viss Victorinus. Dessuten skriver [[Isidor av Sevilla]] at en biskop Victorinus hadde krevet et traktat mot [[markionittene]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=19–21.}}</ref>

Victorinus og forfatteren av fragmentet anser begge at alle kanoniske bøker tilkom i apostolisk tid, og derfor utelukker de begge Hermas Hyrden fra kanon.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=23–25.}}</ref> ''Muratoriekanonen'' er den eneste kanonliste der [[Petersapokalypsen|Peters åpenbaring]] inngår. Også Victorinus anså at den tilhørte ''Skriften'' (''scriptum est'').<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=27–28.}}</ref>

Allerede forskere som [[Adolf von Harnack]] og [[Marie-Joseph Lagrange]] var overbeviste om at Victorinus var kjent med ''Canon Muratorii''. Men ettersom de og andre etterfølgende anså det klarlagt at teksten var fra 100-tallet, kom de, sier Armstrong, til å forkaste muligheten at Victorinus skrev teksten og antok bare at han hadde hatt tilgang til den i form av en eldre kilde, som Hippolytos eller en nå tapt kilde.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=17–18, 30.}}</ref> Men i dag er tidlig datering omstridt. Albert C. Sundberg mener for eksempel at uttrykket «helt nylig, i vår tid» (latin: ''nuperrime temporibus nostris'') ikke trenger å forstås som at [[Hermas hyrden]] ble skrevet under Muratoriekanonforfatterens egen tid, men heller at skriften ble skrevet etter den tid da apostlene ikke lengre var i live.<ref>{{Harvnb|Sundberg Jr.|1973|p=9.}}</ref> Slik skulle ''nuperrime'' ([[superlativ]]form av ''nylig'') markere tidsspennet mellom de apostoliske skrifter og [[Hermas hyrden]].<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=23–24.}}</ref> Uttrykket «vår tid» (''temporibus nostris'') er da tiden etter apostlenes tid. Sundberg gir flere eksempler på dette bruk, deriblant [[Irenaeus]]' henvisning til at Åpenbaringen ble skrevet hundre år tidligere med uttrykket i «vår tid».

::''«… for ikke lenge siden, men nesten i vår egen tid mot slutten av Domitianus styre»,{{#tag:ref|… not a very long time ago, but almost in our own generation towards the end of the reign of Domitian.|group=en}}<ref>Irenaeus, ''Mot kjetterna'' 5.30.3.</ref> sitert av Hill.<ref name="Hill 439">{{Harvnb|Hill|1995|p=439.}}</ref><ref name="McDonald 372"/> ''

Hill og andre mener imidlertid at Irenaeus bruker uttrykket annerledes, for å beskrive nåtid. Ferguson mener at Sundbergs tolkning er fullt mulig og at forfatteren kan ha villet stille «vår tid» opp mot «apostolisk tid», men han mener likevel at det ikke er den mest naturlige foreståelse av forfatterens påstående.<ref>{{Harvnb|Ferguson|1982|p=677–678.}}</ref>

Sident ingen av Victorinus samtidige eller etterfølgere nevner at Victorinus har skrevet denne tekst tror Armstrong at vi ikke har letet på rett sted. Han mener at trolig er ''Muratoriekanonen'' den forsvunne prolog til Victorinus ''Commentarius in Matthaeum'', som flere viser til. I så fall skulle ''Den muratoriske kanon'' kunne dateres til cirka år 258.<ref>{{Harvnb|Armstrong|2008|p=30–32.}}</ref>

=== Tilkomst på 300-tallet ===
Lenge tok forskere flest for gitt at ''Muratoriekanonen'' tilkom nær Roma i slutten av 100- eller begynnelsen av 200-tallet, og dermed at verket utgjorde den eldste daterbare liste over Nytestamentets kanon. Men Gregory Robbins anser at styrken i disse antagelser er uthulet og at i steden en ny enighet holder på å fremstå der ''Muratoriekanonen'' betraktes som et verk tilkommet i [[Østkirken|øst]] på 300-tallet. Gregory Allen Robbins, “Muratorian Fragment,” i ''Anchor Bible Dictionary'', 4.928–929,{{#tag:ref|Until quite recently, Roman provenance and a late 2d or early 3d century date (180–200 C.E.) were taken for granted.  It was assumed that the Fragment represented the earliest datable canon list.  Those assumptions have now largely eroded, and a new consensus appears to be emerging, one which sees the Muratorian Fragment as a 4th-century, Eastern (either Syria or Palestine) list.|group=en}} sitert av Rothschild.<ref>{{Harvnb|Rothschild|2009|p=22.}}</ref>

Tegen som tyder på en tilkomst på 300-tallet i øst er (1) at [[Hermas hyrden]] ble ekskludert fra kanon skjønt skriftet tidlig ble sett som autoritativ i vest, (2) at tvil råder om apokalypsenes status, (3) at den nærmeste parallell til listen gjenfinnes hos Eusebios på 300-tallet i øst og (4) at ingen lignende liste fra 100-tallet finnes.<ref name="McDonald 372">{{Harvnb|McDonald|2007|p=372.}}</ref> Forfatteren godtar også uten betenkelighet [[Andre Johannesbrev]], muligens [[Tredje Johannesbrev]] og [[Judasbrevet]] i kanon. Disse skrifter lurte man på ennå i begynnelsen av 300-tallet de ble aksepterts mer alment først i slutten av det århundret. Forfatteren medtar også [[Salomons visdom]] blant de autoritative bøker, noe ellers skjer først på 300-tallet med Eusebios av Caesarea (263–339) og [[Epifanios av Salamis]] (ca 315–403). Selv om [[Hermas hyrden]] var meget populær på 100-tallet anser forfatteren av ''Muratoriekanonen'' at den ikke må gis autoritativ stilling – det stemmer bedre med 300-tallet.<ref name="McDonald 619"/><ref>{{Harvnb|McDonald|2015|p=165–167.}}</ref> Dette, menar noen forskere, gjør at listen passer bedre inn om den ble skrevet på 200-tallet eller på 300-tallet.<ref name="McDonald 619"/>

Lee Martin McDonald,<ref name="McDonald 619"/><ref>{{Harvnb|McDonald|2007|p=369–378.}}</ref><ref>{{Harvnb|McDonald|2015|p=145–172.}}</ref> Albert Sundberg<ref>{{Harvnb|Sundberg Jr.|1973|p=1–41.}}</ref> og Geoffrey Hahneman,<ref>{{Harvnb|Hahneman|1992|p=}}</ref> blant andre, har argumentert for at slutten av 100-tallet er en alt for tidlig datering av ''Muratoriekanonen''. Om den er fra da finnes ingen paralleller i primærlitteraturen vedrørende kanon på minst 150 år, mener McDonald. Først i perioden midten til slutten av 300-tallet finnes noenlunde likeartede paralleller.

McDonald er forsiktig optimistisk til Armstrongs lenking av teksten til Victorinus, og mener at hans teori meget vel kan endre debatten om tekstens opphav.<ref name="McDonald 165">{{Harvnb|McDonald|2015|p=165.}}</ref> Men han mener at en datering til midten av 200-tallet fortsatt er for tidlig. Om Victorinus har skrevet teksten er det for McDonald troligere at han skrev den straks før sin død, som McDonald sier inntraff cirka år 307. I perioden 290–307 var Victorinus som mest produktiv i sitt forfatterskap.<ref name="McDonald 165" />