Redigerer Det kriminalitetsforebyggende råd (avsnitt)

== Oversikt over rådsperiodene ==

=== Rådsperioden 1980–1984 ===
Stortingsrepresentant [[Anne-Lise Bakken]] (Ap) ble rådets første leder. Rådet fikk oppnevnt 21 medlemmer. De kriminalitetsforebyggende rådene i Danmark og Sverige bisto med erfaringer og kunnskap i den første tiden.

Med økonomisk støtte fra Statens informasjonstjeneste ble rådets utadrettede arbeid i de første årene viet sikring av boliger mot innbrudd og tyveri- og helerivirksomhet. KRÅD brukte blant annet filmen ''[[Olsenbandens aller siste kupp]]'' for å få oppmerksomhet rundt heleri-kampanjen «Operasjon Merking». Den fikk i 1982 Norsk Ukepresses pris for beste samfunnsreklame. Aksjon Nabohjelp ble lansert i samarbeid med politiet som kjøpte en buss for å kjøre rundt i landet med stands og reklamemateriell. Ikke bare enkeltpersoner var i fokus for sikringsarbeidet. Det ble også gitt informasjon om så ulike felt som sikring av kirker og museer, våpen, ammunisjon og av verditransport.

==== Underutvalg ====

* Sikringsteknisk utvalg
* Forskningsutvalg

==== Kampanjer og arbeidsoppgaver ====

* ”Operasjon merking”
* Helerikampanjen
* Informasjon om årsaker til kriminalitet
* Den kulørte ukepressens fremstilling og behandling av kriminalstoff
* Rehabilitering til arbeidslivet av rusmiddelmisbrukere og straffedømte
* Skolens undervisningsopplegg mht. forebygging
* Samordning av lokale tiltak (SLT-utvalg)<ref>{{Kilde www|url=https://konfliktraadet.no/slt-modellen/|tittel=}}</ref>

=== Rådsperioden 1984–1987 ===
I 1984 ble nytt råd oppnevnt og medlemstallet ble redusert til 15. Anne Lise Bakken var fortsatt leder, men [[Torild Lien Utvik]] (A) overtok som rådets leder i 1986. Tematisk begynte rådet nå å rette innsatsen mot hvordan forhindre at barn og ungdom ble kriminelle. Tanken var at noe må gjøres tidlig, men spørsmålet ble hvordan.

Prosjektet ”Samordning av tiltak på lokalplanet for utsatte barne- og ungdomsgrupper” ble startet i kommunene Lillehammer og Øyer. Prosjektet tok sikte på å vurdere de problemer som eventuelt hindret samordning. I tillegg forsøkte man å skape et undervisningsopplegg for grunnskolen, innrettet på kriminalitetsforebygging.

Etter å ha eksistert under økonomiske og personellmessige mangler i lengre tid, gjorde rådet i 1987 opp status om sin egen berettigelse. Resultatet ble at rådets tilknytning i Justisdepartementet ble endret. KRÅD ble overført fra Kriminalomsorgsavdelingen til Plan- og administrasjonsavdelingen for å markere den faglige frie stillingen.

==== Underutvalg ====

* Utvalg vedr. nye kriminalitetsformer
* Sikringsteknisk utvalg
* Utvalget for kriminalitetsforebyggelse i arbeidslivet
* Utvalget for kriminalitetsforebyggelse i skolen
* Samordningsutvalget for Aksjon nabohjelp

==== Prosjekt og arbeidsoppgaver ====

* ”Nabohjelp”
* Kriminalitetsforebyggende undervisning
* Rusmidler og kriminalitet
* Samordning av tiltak på lokalplanet for utsatte barne- og ungdomsgrupper
* Sikring av helse- og sosialsentre

=== Rådsperioden 1988–1992 ===
I 1988 ble rådet oppnevnt for tredje gang.  Rådet fikk igjen 11 medlemmer, og Torild Lien Utvik fortsatte som rådsleder.

Rådet konsentrerte nå tyngden av sin virksomhet mer og mer mot å forebygge kriminalitet blant barn og ungdom. Arbeidet med å samordne lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) fikk fornyet kraft og i 1990 ble det igangsatt et treårig SLT-prosjekt i syv kommuner. Samtidig ble et nytt initiativ tatt i Aksjon Nabohjelp. Prosjektet Nabohjelpsområder ble lansert i en rekke utvalgte kommuner.

I denne perioden ble rådets organisering og rolle igjen et sentralt tema. Budsjettildelingen i 1991 førte til at rådet anbefalte seg selv nedlagt, bunnen var nådd. Rådet stilte konkrete betingelser for fortsatt eksistens. Som en følge av dette økte Justisdepartementet KRÅDs budsjett samtidig som rådet fikk disponere en del av departementets forskningspott.

==== Underutvalg ====

* SLT-utvalg
* Utvalg for forskning om kriminalitet og kriminalitetsutvikling
* Aksjon Nabohjelp
* Økonomisk kriminalitet
* Utvalg for integrering av straffedømte i arbeidslivet

==== Prosjekt og arbeidsoppgaver ====

* SLT-prosjekt i samarbeid med i sju kommuner
* Prosjekt Nabohjelpsområder starter
* Integrering av straffedømte i arbeidslivet

=== Rådsperioden 1993–1995 ===
I begynnelsen av 1993 ble nytt råd oppnevnt med 15 medlemmer. Assisterende skolesjef [[Mary Kvidal]] ble oppnevnt som ny leder; hun hadde tidligere vært både stortingsrepresentant og statsråd for Arbeiderpartiet. Flere departementer hadde også representanter i rådet.

Det nye rådet fortsatte stort sett med prioriteringene fra den foregående perioden. I arbeidet med kriminalitetsforebygging blant barn og unge rettet man oppmerksomheten mot skolene. Våren 1994 ble det opprettet et tverrsektorielt underutvalg for å utvikle et kriminalitetsforebyggende undervisningsopplegg til bruk i grunnskolen og gjennom dette skape gode samarbeidsløsninger som kunne involvere skole og nærmiljø.

Samtidig arbeidet rådet med sin formidlingsform og med å utvikle gode informasjonsstrategier overfor samarbeidspartnere i departementer, kommuner, skoler, politi, organisasjoner og pressen. Rådet fikk ny logo og nye profilelementer.

Det var vanskelig å finne en hensiktsmessig administrativt plassering av KRÅD som et uavhengig ekspertorgan. Sekretariatet ønsket et bredere fagmiljø og det formelles ansvaret ble overført til Sivilavdelingen i Justisdepartementet. Dette fungerte ikke som håpet og KRÅD ble etter eget ønske igjen lagt til departementets Plan- og administrasjonsavdeling.

==== Underutvalg og arbeidsgrupper ====

* Underutvalget for forebygging av økonomisk kriminalitet
* Underutvalget for tverrsektorielt kriminalitetsforebyggende arbeid overfor barn og unge
* Underutvalg for forskning og utredning
* Arbeidsgruppe for kriminalitetsforebygging og kommuneplanlegging

==== Prosjekt og arbeidsoppgaver ====

* Samarbeidsløsninger for kriminalitetsforebyggende arbeid i grunnskolen
* Kartlegging og utvikling av kriminalitetsforebyggende undervisningsopplegg
* Forskningsprosjekt om heleri
* Prosjekt nabohjelpsområder avsluttes ved at oppgavene legges til en selvstendig stiftelse

=== Rådsperioden 1996 – 1998 ===
Rådets femte periode startet i 1996 med 15 medlemmer, ledet av direktør i Norges forskningsråd, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet, [[Tove Strand Gerhardsen]]. Rådet fikk nå et medlem som også var advokat. Arbeidet med barn og unge fortsatte, og det nordiske samarbeidet ble trappet opp. Tanken på å få til et fellesnordisk sekretariat ble vurdert. Planen var å samordne innsatsen i Norden og være et kontaktledd for andre internasjonale kriminalitetsforebyggende organer i Europa og verden for øvrig. Dette arbeidet fortsatte gjennom perioden.

I 1997 var undervisningsopplegget for alle trinn i grunnskolen ferdigstilt; skolepakken LEV VEL. Den ble presentert og sendt gratis til alle landets skoler i forbindelse med innføring av den nye læreplanen samme høst. Denne satsingen var et stort økonomisk løft som forutsatte en samfinansiering mellom KRÅD og de departementene som er representert i rådet. Et godt eksempel på sentral samordning.

Den kriminalitetsforebyggende pris ble opprettet samme år – som en påskjønnelse for en eksemplarisk kriminalitetsforebyggende innsats over en viss tid.

KRÅD fikk i 1998 sin egen hjemmeside på internett, og dette økte mengden henvendelser betraktelig. Men det ble fortsatt produsert mye papirbasert informasjon til kommuner, politi, skoler og andre interesserte.

==== Underutvalg ====

* Underutvalget for barn og unge
* Underutvalget for forebygging av økonomisk kriminalitet
* Underutvalget for forskning

==== Arbeidsgrupper ====

* Kriminalitetsforebygging og kommuneplanlegging
* Informasjon
* SLT-arbeidet
* Spredning og videreutvikling av nabohjelpsområder

==== Prosjekt og arbeidsoppgaver ====

* Skolepakken LEV VEL sendes alle landets grunnskoler
* Utvikling og markedsføring av SLT-modellen
* Utvikling av en nasjonal Nabohjelporganisasjon
* Samarbeid med Handelsstandens hovedorganisasjon for å redusere butikktyverier
* Kriminalitet og fysisk planlegging

=== Rådsperioden 1999 – 2002 ===
I den sjette rådsperioden, som startet februar 1999, fikk rådet 16 medlemmer. Leder ble fylkesvaraordfører i Troms, [[Elisabeth Aspaker]]. Aspaker hadde vært stortingsrepresentant og nestleder i Høyre. Advokaten fra den foregående rådsperioden ble erstattet med en prest.

Det nye rådet ønsket fortsatt å ha hovedoppmerksomhet rettet mot barn og ungdom, i tillegg til økonomisk kriminalitet. Ut over primærforebyggende satsing mot skole og fritidssektoren, ville rådet bistå i arbeidet med å etablere gode nettverk rundt barn og unge i risikosonen. SLT-modellen og skolepakken LEV VEL var fortsatt viktige temaer i rådets arbeid.

Sekretariatet fikk i år 2000 tilsatt en rådgiver særlig øremerket for arbeid med SLT-modellen. Stillingen ble opprettet for tre år og ble finansiert i fellesskap mellom de fem departementer som er representert i KRÅD - en vellykket sentral samordning. Alle landets kommuner ble tilbudt SLT-modellen. Det ble avholdt startkonferanser og nettverkskonferanser for SLT-koordinatorene.

KRÅD gjenopptok sin tidligere satsing på nabohjelp med ønske om å etablere et nasjonalt servicekontor. Ideen ble solgt til næringslivet og den 11. november 2000 kunne justisministeren foreta den høytidelige åpningen av servicekontoret i Kristiansand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/aksjon-nabohjelp-er-blitt-nasjonal-stiftelse-1.323939|tittel=Aksjon nabohjelp er blitt nasjonal stiftelse|besøksdato=2023-02-08|dato=2000-11-14|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Senteret var drevet av en privat stiftelse.

I forbindelse med omorganisering i Justisdepartementet, ble KRÅDs virksomhet evaluert av Statskonsult. Formålet var å se på hvilken rolle rådet hadde spilt, om det var levedyktig eller ikke eller om arbeidsområdet kunne legges inn under andre avdelinger/etater. Etter råd fra Statskonsult avgjorde justisminister Odd Einar Dørum<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=ODD_O|tittel=}}</ref> i november 2001 at rådet skulle fortsette sin virksomhet og fortsatt ha en faglig selvstendig rolle. Administrativt ble rådet nå knyttet til Politidirektoratet.

==== Fagutvalg ====

* Fagutvalg for barn og ungdom
* Fagutvalg for økonomisk kriminalitet
* Fagutvalg for forskning og utredning
* Fagutvalg for SLT

==== Prosjekter og arbeidsoppgaver ====

* videreføring og spredning av SLT
* kriminalitetsforebyggende areal- og kommuneplanlegging
* systematisering og informasjon om forskningsresultater
* bidra til å styrke den nordiske modellen for forebygging av kriminalitet
* utvikling av tilbud om forebyggende opplegg for videregående skole

=== Rådsperioden 2002 – 2005 ===
I 2002 ble nytt råd oppnevnt. [[Kjellbjørg Lunde]], utdanningsdirektør i Hordaland og tidligere stortingsrepresentant for SV, ble rådsleder. Antallet rådsmedlemmer var fortsatt 16. Blant medlemmene fikk rådet fire som var politisk oppnevnt og to ungdomsrepresentanter.

Rådet fikk nytt mandat denne perioden. Satsingen på områdene barn og ungdom og lokalsamfunn fortsatte, men økonomisk kriminalitet og forskning ble tatt ut. I stedet kom forebygging av vold og forebygging av tilbakefall til fengsel inn som to nye områder, uten at de økonomiske ressursene ble økt.  Det var ikke lenger økonomi til å sette i gang større prosjekter eller til å utvikle og produsere skriftlig materiell. Bl.a. ble skolepakken LEV VEL lagt ned og Den kriminalitetsforebyggende pris ble delt ut for syvende og siste gang.

Rådets nye strategi var «KRÅD gir RÅD». Den gikk ut på å finne fram til kriminalitetsforebyggende tiltak og programmer i andres regi som fungerte godt. Metoden var å arrangere miniseminarer for å hente inn og videreformidle de beste rådene til politikere, offentlige myndigheter og andre relevante beslutningstakere. KRÅD løftet fram emner som bl.a. utvikling av konfliktrådenes metoder (Restorative Justice), ADHD problematikk, bruk og misbruk av mobiltelefon/internett og reaksjoner på kriminalitet blant barn og unge.

Med stimuleringsmidler fra Justisdepartementet som KRÅD kunne dele ut til kommunene ble SLT-arbeidet holdt ved like. Antallet SLT-kommuner steg til over 100. Anstrengelsene for å få etablert et felles nordisk sekretariat lyktes ikke. Imidlertid ble det arbeidet med å intensivere og målrette de årlige nordiske arbeidsutvalgsmøtene rundt fellesprosjekter.

==== Ekspertutvalg ====

* Ekspertutvalget for barn og unge
* Ekspertutvalget for lokalsamfunn
* Ekspertutvalget for forebygging av vold
* Ekspertutvalget for forebygging av tilbakefall til fengsel

KRÅD ga i denne rådsperioden blant annet råd til aktuelle offentlige og politiske myndigheter om

* reaksjoner på barne- og ungdomskriminalitet
* fornyelse og utvikling av SLT
* kriminalitetsforebyggende by- og boligplanlegging
* forebygging av vold i familien
* alternativer til fengsel

=== Rådsperioden 2005 – 2008 ===
I 2004 gjorde Justisdepartementet atter en gang en vurdering av KRÅD fremtid. Det ble ikke nedleggelse, men derimot en fornyelse ved inngangen til den åttende rådsperiode i 2005; nytt mandat, ny organisering og nye medlemmer. Kjellbjørg Lunde ble gjenoppnevnt som rådsleder. Antall rådsmedlemmer ble redusert til ti. Ekspertutvalgene ble ikke gjenoppnevnt. Administrativt ble KRÅD tilbakeført fra Politidirektoratet til Justisdepartementet, hvor det administrative ansvaret ble lagt til Politiavdelingen.

Mandatets hovedprioritering var fortsatt kriminalitetsforebygging blant barn og ungdom. Det nye rådet samkjørte sin virksomhet med Justisdepartementets handlingsplan ”Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet”, lansert i august 2005.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005–2008)|publikasjon=Handlingsplan|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/vedlegg/handlingsplan_sammen_mot_barne_ungdomskriminalitet.pdf|dato=2005|forfattere=Justis- og politidepartementet|via=regjeringen.no}}</ref>

KRÅDs 25-årsjubileum ble feiret den 24. oktober med en SLT-markering i Røyken kommune og festmiddag i Gamle Logen.

==== Virksomhetsplan for perioden ====
KRÅDs virksomhetsplan for perioden inneholdt følgende områder:

* SLT – vedlikeholde, videreutvikle og spre
* Kriminalitetsforebygging som selvstendig for mål i plan- og bygningsloven
* Rus, kriminalitet og psykisk sykdom
* Ungdom med minoritetsbakgrunn og kriminalitet
* Økt status for forebyggerne i politiet
* Oppfølging av Justisdepartementets handlingsplan Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet
* ADHD og kriminalitet
* Forebygge tilbakefall til fengsel
* Etablere en kunnskapsbank for gode kriminalitetsforebyggende tiltak

KRÅD begynte i denne perioden å gjøre en årlig studietur til en kommune med godt tverrfaglig, kriminalitetsforebyggende samarbeid. Det ble Stavanger (2006), Bodø (2007) og Ringsaker (2008).

KRÅD var medarrangør til en stor internasjonal kriminalitetsforebyggende konferanse i Oslo i 2007 for The International Center for the Prevention of Crime (ICPC).<ref>{{Kilde www|url=https://cipc-icpc.org/en/home/.|tittel=}}</ref> 

De nordiske kriminalitetsforebyggende rådene hadde årlig et tre dager langt felles møte for å utveksle kunnskap og erfaringer. Vertskap for disse møtene gikk på omgang. I 2008 arrangerte KRÅD det fellesnordiske møtet i Lofoten.

==== Publikasjoner i perioden ====
I denne rådsperioden ga KRÅD ut følgende publikasjoner:

* ''SLT-koordinatorenes stand og stilling'' (2006)
* ''Rapport frå KRÅD-konferansen om menneskehandel'' (2007)
* ''Rapport om kriminalitet blant innvandrerungdom'' (2007)
* ''Skolepakke om kriminalitet blant innvandrerungdom'' (2007)
* ''Rapport fra KRÅD-konferansen Fra gutt til mann – sosialt løft eller karrieregrøft'' (2008)
* Rapporten ''Nordiske erfaringer med tiltak for voldsutsatte innvandrerkvinner'', utarbeidet i fellesskap mellom Nordisk samarbeidsråd for kriminologi og KRÅD. (2008)<ref>{{Kilde www|url=http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:701343/FULLTEXT01.pdf|tittel=}}</ref>

=== Rådsperioden 2009–2011 ===
Ved årsskiftet 2008 – 2009 ble det oppnevnt et nytt råd med 11 medlemmer. Tidligere justisminister [[Odd Einar Dørum]] ble oppnevnt som ny rådsleder. Han var på det tidspunktet stortingsrepresentant, og tiltrådte først sin funksjon da han gikk ut av Stortinget etter valget høsten 2009.

Mye av aktiviteten denne perioden var konsentrert rundt oppfølgingen av regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/gode-krefter---kriminalitetsforebyggende/id574567/|tittel=Gode krefter - Kriminalitetsforebyggende handlingsplan}}</ref>, der KRÅD hadde helt eller delvis ansvar for oppfølging av 14 av tiltakene.

==== Virksomhetsplan for perioden ====
I tillegg inneholdt KRÅDs virksomhetsplan for perioden følgende områder:

* SLT – vedlikeholde, videreutvikle og spre
* Tidlig innsats
* Restorative justice
* Skjenkepolitikk og gatevold
* Rus, kriminalitet og psykisk sykdom
* Nabohjelp
* Utvikle politiets bekymringssamtale
* Spre kunnskap om kriminalitetsforebygging som selvstendig for mål i planprosesser
* Ungdom med minoritetsbakgrunn og kriminalitet
* Videreutvikle hjemmesiden som kunnskapsbank for gode kriminalitetsforebyggende tiltak

Fra 1. juli 2009 trådte en ny plandel i plan- og bygningsloven i kraft. Her fremgår i § 3-1 også kriminalitetsforebyggende hensyn som et selvstendig formål i loven.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_2-1#KAPITTEL_2-1|tittel=}}</ref> En mangeårig KRÅD-kampsak var kronet med seier.

En arbeidsgruppe nedsatt av KRÅD utarbeidet to rapporter til Justisdepartementet. Den første inneholdt forslag til målekriterium for kriminalitetsforebyggende politiarbeid (2010) og den andre inneholdt forslag til «samsyn» mellom de ulike samarbeidspartnerne i det tverrfaglige og tverretatlige kriminalitetsforebyggende arbeidet (2011). Rapportene ble aldri fulgt opp av departementet.

KRÅD fortsatte i denne perioden å gjøre årlige studietur til en kommune med godt tverrfaglig, kriminalitetsforebyggende samarbeid. Det ble Trondheim (2010) og Kristiansand (2011).

==== Publikasjoner i perioden ====
I denne perioden ga KRÅD ut følgende publikasjoner:

* ''Rapport frå KRÅD-konferansen Restorative justice – ny mulighet for ungdom på skråplanet'' (2009)
* ''En praktisk håndbok om SLT. Forebygging av rus og kriminalitet'' (2011)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En praktisk håndbok om SLT. Forebygging av rus og kriminalitet|publikasjon=(pdf)|url=https://docplayer.me/2831707-Forebygging-av-rus-og-kriminalitet-en-praktisk-handbok-om.html|dato=2011|forfattere=KRÅD}}</ref>
* ''Kriminalitet i tall og tekst. En oversikt over kriminalitetsbildet i norske kommuner'' (2011)
* ''Sterke - sikre - sunne lokalsamfunn. En veileder i å lage kommunetrygghetsprofiler'' (2011)<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/19058019-Sterke-sikre-sunne-lokalsamfunn-en-veileder-i-a-lage-kommunetrygghetsprofiler.html|tittel=}}</ref>

=== Rådsperioden 2012–2015 ===
I begynnelsen av 2012 ble det oppnevnt et nytt råd, fortsatt med 11 medlemmer. Ny rådsleder ble [[Shahzad Rana]], teknologidirektør i Microsoft. Mandatet hadde da vært uendret siden 2005.

==== Virksomhetsplan for perioden ====
KRÅDs virksomhetsplan for perioden inneholdt følgende områder:
* SLT – vedlikeholde, videreutvikle og spre
* Tidlig innsats
* Restorative justice
* Rus, kriminalitet og psykisk sykdom
* Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Denne perioden var også for KRÅD preget av sjokket etter terroraksjonene 22. juli 2011 og hva som kunne gjøres fore å forebygge at noe liknende skjer igjen. Gjørv-kommisjonens rapport fra august 2012 viste at mye hadde gått galt.<ref>NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen</ref> KRÅD hadde i denne rådsperioden til stadighet gjentatt at ensidig satsing på reaktiv beredskap ikke kan forhindre nye terroraksjoner. I beste fall kan skadeomfanget reduseres. KRÅD etterlyste satsing på forebygging, i tillegg til beredskap.

I 2012 ga KRÅD ut ''Tryggere nærmiljøer, en håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser''.<ref>{{Kilde www|url=https://konfliktraadet.no/wp-content/uploads/2021/05/KRAD_tryggere-naermiljo.pdf|tittel=}}</ref> Håndboken var beregnet på kommunale planleggere, politi og befolkningen generelt og informerte om hvordan man kan ivareta det nye kriminalitetsforebyggende hensynet som var blitt et selvstendig formål etter plan- og bygningsloven § 3-1.

KRÅD laget også en veileder om ''Forebygging av lokal, organisert kriminalitet'' i 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/18431372-Forebygging-av-lokal-organisert-kriminalitet.html|tittel=}}</ref> Veilederen redegjorde for generelle prinsipper for kriminalitetsforebygging, taushetsplikt og informasjonsrett og mer konkret om hvordan kriminelle MC-gjenger, mobile vinningskriminelle, hvitvasking, svart arbeid og bedragerier kan forebygges.

Tilskyndet av statssekretær [[Laila Bokari]] ved Statsministerens kontor, utviklet KRÅD i 2015 en idésamling med innspill til hva som er viktig når norske kommuner skulle ta tak i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

KRÅD fortsatte i denne perioden å gjøre årlige studieturer til kommuner med godt tverrfaglig, kriminalitetsforebyggende samarbeid. Det ble København og Malmø (2012) og Ringsaker (2013).

Det var i 2013 igjen KRÅDs oppgave å være vertskap for de nordiske kriminalitetsforebyggende rådenes årlige tre dager lange felles møte for å utveksle kunnskap og erfaringer. Møtet ble denne gangen lagt til fengselsøya Bastøy<ref>{{Kilde www|url=https://www.kriminalomsorgen.no/bastoey-fengsel.5018998-237612.html|tittel=}}</ref>, som er ulik alle fengselsinstitusjoner både i Norge og i utlandet. 

==== Publikasjoner i perioden ====
I denne perioden ga KRÅD ut følgende publikasjoner:

* ''Tryggere nærmiljøer. En håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser'' (2012)
* Veilederen ''Gjenopprettende prosess. Grunnprinsippene ved gjenopprettende prosess (restorative justice) generelt, og ungdomsstraff spesielt'' (2012)
* Veilederen ''KRÅD gir råd - til helsestasjoner og barnehager'' (2013)
* ''Tidlig innsats for barn, unge og deres familier. Gode eksempler på arbeidsmåter og tiltak i åtte SLT-kommuner'' (2013)
* ''Forebygging av lokal, organisert kriminalitet''. Rapport (2013)
* ''Er du bekymret for et barn? 10 spørsmål og svar om å melde til barnevernet'' (2014)
* ''Kommuneveileder om å forebygge radikalisering, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme'' (2015) 

=== Nedleggelsen av KRÅD i 2015 ===
I 2014 ble KRÅD evaluert av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Justisdepartementet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/1f5dd41f3b824c19b889717b89daa632/evaluering-av-krad.pdf|tittel=}}</ref> Evalueringsrapporten var i all hovedsak svært positiv. Et hovedfunn i rapporten var at KRÅD først og fremst lykkes med rådgivning og samordning rettet mot førstelinjen (politi og kommuner), men at KRÅD – etter Justisdepartementets oppfatning – i mindre grad oppnådde resultater på nasjonalt nivå (departementer og direktorater).

Rambøll drøftet i evalueringsrapporten flere ulike måter å organisere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på. Det var forutsatt at KRÅD skulle videreføres, men med enkelte forslag til endringer. Herunder å styrke rådslederes stilling og justere mandatet, som var alt for omfattende til å kunne oppfylles av en så vidt liten organisasjon. I evalueringsrapporten ble KRÅDs faglige frie og uavhengige stilling trukket frem som særlig viktig å beholde.

I begynnelsen av januar 2015 sendte Justisdepartementet ut et høringsnotat hvor det fremgikk at hensikten var å legge ned KRÅD.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/1f5dd41f3b824c19b889717b89daa632/hoeringsnotat_krad.pdf|tittel=}}</ref> Til erstatning ønsker departementet å opprette et kompetansesenter for kriminalitetsforebygging, administrativt lagt til Politidirektoratet eller et annet kunnskaps- og kompetansemiljø. Departementet ønsket at det nye kompetansesenteret skulle styres av et tverrdepartementalt utvalg. Den faglige frie og uavhengige stillingen, som KRÅD hadde hatt i 35 år, skulle bort.

I sin høringsuttalelse<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/045359c520504c02a8d46cf8758198ed/krad.pdf?uid=Det_kriminalitetsforebyggende_r%C3%A5d|tittel=}}</ref> pekte KRÅD på at en høringsfrist på bare fire uker var i strid med utredningsinstruksen<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/|tittel=}}</ref> og følgelig ulovlig. Videre pekte KRÅD på at når det i evalueringsrapporten ble anført at KRÅD ikke hadde fungert tilfredsstillende som rådgiver på nasjonalt nivå, var dette en påstand som ikke var underbygget og dokumentert med objektive funn. Vedlagt KRÅDs høringsuttalelse var det derfor en liste på 52 konkrete forslag som KRÅD i evalueringsperioden hadde fremmet for Justisdepartementet. Det het videre at KRÅD ikke visste i hvilken utstrekning disse er fulgt opp, fordi departementet ga aldri informasjon om hvordan forslagene ble vurdert og om de eventuelt ble fulgt opp.

Ett eksempel på et tema der KRÅD hadde pekt på behovet for økt og samordnet innsats var tiltak for psykisk syke som begikk alvorlig kriminalitet. Høsten 2021 skjedde det to dramatiske hendelser som involverte personer med kjent psykisk sykdom, uten at det var gitt adekvat helsehjelp. 13. oktober 2021 ble fem personer drept i sentrum av Kongsberg. 9. november 2021 ble en mann som truet forbipasserende med kniv skutt og drept av politiet ved Bislett i Oslo. Mannen var dømt til tvungent psykisk helsevern.

I en kronikk i VG 13. november 2021 («Kunne politiskuddene vært unngått?»)<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wO9Vd5/kunne-politiskuddene-vaert-unngaatt|tittel=}}</ref> redegjorde KRÅDs tidligere sekretariatsleder, direktør Erik Nadheim, for hvordan rådet hadde forsøkt å få helsevesenet til å ta større ansvar for denne gruppen psykisk syke. KRÅD hadde gjennom flere år fokusert på situasjonen. Noen psykisk syke begår kriminalitet, men mange må politiet ta hånd om fordi det ikke finnes tilgjengelig helsehjelp. Ofte blir psykisk syke plassert på glattcelle som nødløsning. For svært mange av disse personene blir det aldri noen straffesak. De er ikke strafferettslig tilregnelige, men heller ikke så syke at de kan dømmes til tvungent psykisk helsevern.

KRÅD foreslo derfor flere ganger for Justisdepartementet en samarbeidsmodell mellom psykiatri, sosialtjenester og politi. Forslagene ble aldri fulgt opp. KRÅD hadde to møter med statssekretær Astrid Nøkleby Heiberg (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sommeren 2014. Statssekretæren sendte KRÅDs skisse for samarbeidsmodell til Helsedirektoratet som ikke var interessert, men sendte saken videre til Politidirektoratet. Og der forsvant den.

Hvorvidt KRÅD lyktes i sitt arbeid overfor sentralt nivå var i stor grad avhengig av i hvilken grad departementene og direktoratene valgte å benytte seg av KRÅDs kompetanse. At Justisdepartementet ikke brukte de råd og anbefalinger KRÅD ga, kom blant annet til uttrykk i kritikk fra Riksrevisjonen i rapporten om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2014-2015/dok1-201415.pdf|tittel=Riksrevisjonen rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013, Dokument 1 (2014–2015)}}</ref> Her var Riksrevisjonen kritisk til at Justisdepartementet i for liten grad hadde sikret en enhetlig og helhetlig oppfølging av det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Det kom inn 53 høringsuttalelser til forslaget om å legge ned KRÅD.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--det-kriminalitetsforebyggende-rad-krad--forslag-til-ny-organisering-av-funksjon-og-oppgaver/id2357696/|tittel=}}</ref> Uttalelsene var i overveldende grad svært positive til det arbeid KRÅD hadde gjort og mange understreker at det var viktig å velge en ny organisasjonsform som innebar faglig uavhengighet.

Justisdepartementet opplyste først at KRÅDs nye administrative tilknytning ville bli Politihøgskolen, der det var et relevant forskningsmiljø. Men senere ble det opplyst at det det på politisk hold var endret mening og at den nye tilknytningen skulle bli under Sekretariatet for konfliktrådene. Dette var en løsning som ikke hadde grunnlag i evalueringen som Rambøll gjennomførte, som var i strid med de alternativene departementet pekte på i høringsnotatet fra 6. januar 2015, som ikke en eneste av høringsinstansene pekte på som et relevant alternativ, som hadde svært få faglige argumenter for seg og som ikke hadde støtte fra rådsmedlemmene eller hos KRÅDs ansatte.

Til tross for en uttalt forutsetning i høringsnotatet om omorganiseringen fra januar 2015 om at KRÅDs ressurser skulle videreføres i det nye kompetansesenteret, var sekretariatet redusert med en stilling allerede i mars 2015. 31. oktober 2015 ble KRÅDs sekretariat nedlagt og tre ansatte ble overført til Sekretariatet for konfliktrådene. Derved var 35 års innsats for kriminalitetsforebygging og trygghetsskapende virksomhet avsluttet. En fri og uavhengig røst i den kriminalpolitiske debatten var brakt til taushet. Erstatningen, Det Nasjonale kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging, ble i stillhet avviklet våren 2020. Norge har i 2022, i motsetning til Danmark, Sverige, Island og Finland, intet kriminalitetsforebyggende råd.