Redigerer Det gyldne snitt (avsnitt)

==Kunst==
[[Fil:Da Vinci Vitruve Luc Viatour (cropped).jpg|thumb|Menneskekroppens proporsjoner.]]
[[Leonardo da Vinci]] ([[1452]] – [[1519]]) åpnet en av sine bøker med følgende utsagn: ''La ingen som ikke er matematiker lese mitt arbeid!''. Denne spissformuleringen viser kunstnerens interesse for matematikkfaget. Ved siden av å interessere seg for geometri, studerte han menneske{{shy}}kroppen meget inngående. Han fant mange forhold på menneskekroppen som, ifølge ham selv, burde være lik det gyldne snitt for at det skulle være en perfekt kropp. Da Vinci hevdet at forholdet mellom høyden fra navlen og ned og høyden fra navlen og opp bør være lik det gyldne snitt. Det betyr at en person på 150 cm skal ha en navlehøyde på ca. 93 cm.

Mange billedkunstnere har, bevisst eller ubevisst, forholdt seg til det gyldne snitt i sine verker. [[Piet Mondrian]] arbeidet ofte lenge med elementene i sine ''Tableaux''. Om han målte seg fram eller ikke, vet ingen, men de fleste dele{{shy}}linjene i disse bildene faller sammen med  gyldne snitt-proporsjoner.

Et [[BBC]]-program om ansikter og skjønnhet handlet i stor utstrekning om at ansikter som hadde flatene fordelt etter det gyldne snitt ble ansett av det brede publikum som mere tiltalende enn ansikter som ikke var det. De fleste populære skuespillere og modeller i dag faller inn under denne «normen».