Redigerer Det athenske sjøforbundet (avsnitt)

==Athen fester grepet==

[[Thukydid]] forteller oss at dette er hvordan Athens kontroll over forbundet vokste.
:«Av alle grunnene til å hoppe av var de viktigste de som hadde med utestående skatt, fartøyer og med manglende tjeneste, for athenerne var svært strenge og krevende og gjorde seg offensive ved å stramme nødvendigheten for menn som ikke var vant til eller i stand til vedvarende hardt arbeid. På noen måter var ikke athenerne de populære herskerne som de var til å begynne med, og dersom de hadde mer enn deres rettferdige del av tjenesten, var det tilsvarende enkelt for dem å redusere enhver som forsøkte å forlate konføderasjonen. Athenerne ordnet det også slik for andre medlemmer av forbundet at de betalte sin del av utgiftene i penger i stedet for i skip og menn, og for dette hadde de bystatene seg selv å skylde på, deres ønske om å slippe tjenesten gjorde at de ikke lenger var herrer i eget hus. Athen ekspanderte dermed sin marine med midler som de bidro med, et opprør manglet alltid nok ressurser eller erfarne ledere for krig.»<ref>Thukydides: ''Peloponneserkrigen'', i. 99</ref>

Athen flyttet i [[454 f.Kr.]] skattekammeret til forbundet fra Delos til Athen med påskudd om å sikre den mot Persia. Men [[Plutark]] indikerer at mange av [[Perikles]]' rivaler så på denne overføringen til Athen som tilranelse av pengemidler for å finansiere krevende byggeprosjekter. Athen gikk også bort fra å akseptere skip, menn og våpen til bare å akseptere penger. Det nye skattekammeret som var etablert i Athen ble brukt til mange formål, ikke bare de som hadde med forsvar av medlemmene av forbundet å gjøre. Det var fra skatten som ble betalt fornudet at athenerne bygget [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] og [[Parthenon]], i tillegg til mange andre utgifter som ikke hadde med militæret å gjøre. Det var på denne tiden at noen hevder at det ''athenske imperiet'' vokste frem, siden den tekniske definisjonen av et imperium er en gruppe byer som betaler skatt til en sentral, dominerende by, mens de lokale styresmaktene forblir intakte. Det athenske sjøforbundet gikk fra en allianse til et imperium.

Thasos gjorde opprør mot forbundet i 465 f.Kr. Etter to år overgav Thasos seg til Kimon. Resultatet var at befestningsmurene rundt byen ble revet ned, landet deres og marinen ble konfiskert av Athen. Gruvene i Thasos ble også gitt over til Athen og de måtte betale årlig skatt/bøter.

Kimon ble [[ostrakisme|kalt tilbake]] i 461 f.Kr. og ble etterfulgt i innflytelse av demokrater som [[Efialtes]] og [[Perikles]]. Dette signaliserte en komplett endring i athensk utenrikspolitikk, neglisjerte alliansen med spartanerne og i stedet allierte seg med hennes fiender, [[Argos]] og [[Thessalia]]. [[Megara]] deserterte fra [[det peloponnesiske forbund]] og allierte seg med Athen, noe som tillot byggingen av en dobbel linje med murer tvers over [[landtangen ved Korint]], noe som beskyttet Athen fra angrep fra den kanten. Nesten samtidig bygget de også [[de lange murene]] som forbandt byen med [[Pireus]], Athens havn, noe som gjorde byen nesten usårbar fra angrep over land.