Redigerer Desimaltid (avsnitt)

=== Frankrike ===
[[Fil:Almanach_national_de_France,_l'an_deuxieme_-_Nivose,_nouvelles_heures.jpg|høyre|miniatyr|Astronomisk tabell fra ''Almanach national de France'' som bruker desimaltid.]]
I 1754 skrev [[Jean le Rond d'Alembert|Jean le Rond d ' Alembert]] skrev følgende i verket ''[[Encyclopédie]]'':

: «Det ville være svært ønskelig at alle inndelinger, for eksempel ''livre'', ''sou'', ''toise'', dag, time, og så videre hadde vært delt inn i tideler. Denne inndelingen ville medført mye enklere beregninger, og ville vært foretrukket fremfor dagens vilkårlige inndeling hvor en ''livre'' deles i 20 ''sous'', en ''sou'' deles i 12 ''deniers'', en dag i 24-timer, en time inn i 60 minutter, og så videre.»<ref>{{Kilde bok|url=http://artflx.uchicago.edu/cgi-bin/philologic/getobject.pl?c.3:1756.encyclopedie0311.6994586|tittel=Encyclopédie|etternavn=d'Alembert|fornavn=Jean le Rond|arkivurl=https://archive.today/20121215015726/http://artflx.uchicago.edu/cgi-bin/philologic/getobject.pl?c.3:1756.encyclopedie0311.6994586|arkivdato=2012-12-15}}</ref>

I 1788 foreslo [[Claude Boniface Collignon]] å dele dagen inn i 10 timer eller 1000 minutter, hver nye time i 100 minutter, hvert nye minutt i 1000 sekunder, og hvert nye sekund i 1000 ''tierces'' (latinsk for "tredje"). Collignon foreslo også en ny lengdeenhet basert på avstanden [[Terminator (astronomi)|terminatoren]] beveger seg langs [[ekvator]] på tiden en ''tierce'', hvilket skulle tilsvare en milliarddel av [[jorden]]s omkrets. Dette skulle ifølge Collignon være en ny enhet for lengde kalt en «halv[[Palm (mål)|håndbredde]]», hvilket i dag ville tilsvart omtrent 4 [[centimeter]]. Videre ble den nye ''tierce'' delt inn i 1000 ''quatierces'' som Collignon kalte «mikroskopiske tidspunkter». Han foreslo også at en uke skulle bestå av 10 dager og at året skulle deles inn i 10 «solmåneder».<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/dcouvertedtalon00collgoog|tittel=Découverte d'étalons justes, naturels, invariables et universels|etternavn=Collignon|fornavn=Claude Boniface|utgiver=Chez l'auteur}}</ref>

Desimaltid ble offisielt innført under den [[Den franske revolusjon|franske revolusjon]]. 5. november 1792 presenterte [[Jean-Charles de Borda]] et forslag til desimaltid, og 5. oktober 1793 utstedte [[Nasjonalkonventet|nasjonalkoventet]] følgende dekret:

: ''XI. Le jour, de minuit à minuit, est divisé en dix parties, chaque partie en dix autres, ainsi de suite jusqu’à la plus petite portion commensurable de la durée.''

: «XI. Dagen, fra midnatt til midnatt, er delt inn i ti deler, hver del i ti nye deler, og så videre inntil den minste målbare varighet.»

Tidsdelene ble navngitt 24. november 1793 (tilsvarende datoen «4. [[frimaire]] av år II» etter den nye [[Den franske revolusjonskalender|franske revolusjonskalenderen]]). Primærinndelingen ble kalt timer, og det ble lagt til:

: ''La centième partie de l'heure est appelée'' minute décimale''; la centième partie de la minute est appelée'' seconde décimale''.'' (original uthevelse)

: «Hundredelen av en time kalles ''desimalminutt''; hundredelen av et minutt kalles ''desimalsekund.»''

På denne måten ble midnatt kalt enten ''dix heures'' («10 timer») eller ''zero heures'' («null timer»), middag ble kalt ''cinq heures'' («5 timer»), og så videre. Enhetene ble enten skrevet ut eller forkortet, som for eksempel «8&nbsp;h, 72&nbsp;m». I noen offisielle registre ble tiden registrert som tideler av timer (''décimes'', for eksempel 8,7&nbsp;h.) istedet for timer og minutter.<ref name="Shaw2011">{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=y7fEHa7eHYEC|tittel=Time and the French Revolution: The Republican Calendar, 1789-year XIV|etternavn=Matthew Shaw|utgiver=Boydell & Brewer Ltd|isbn=978-0-86193-311-2}}</ref> Selv om det i dette tidsrommet ble produsert [[Klokke (ur)|klokker]] som viste dobbel inndeling med tall for både 10 og 24 timer, så tok desimaltid aldri helt av. Desimaltid ble ikke tatt i bruk offisielt før begynnelsen av det tredje republikanske året på datoen 22. september 1794, og man gikk bort fra obligatorisk bruk allerede et halvt år etterpå, 7. april 1795 (i revolsjonskalenderen «18. [[germinal]] av år III»). Den samme loven som endelig forkastet desimaltid introduserte også det opprinnelige [[SI-systemet|metriske systemet]]. Selv om desimaltid av og til blir referert til som [[metrisk tid]] så skal det sies både at det metriske systemet til å begynne med ikke omfattet tid, og at senere versjoner av det metriske systemet dessuten har vært basert på det vanlige sekundet som tilsvarer omtrent {{frac|1|86400}} av en dag som tidsenhet. På tross av den korte offisielle varigheten av deimaltid ble desimaltiden brukt utstrakt i et par franske byer inkludert [[Marseille]] og [[Toulouse]], og i Toulouse stod en desimalklokke på forsiden av [[Kapitolen i Toulouse|Kapitolen]] i fem år. I [[Palais des Tuileries]] i [[Paris]] viste to av de fire klokkene desimaltid inntil minst 1801.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=JUVom3AeXWsC|tittel=Bulletin de géographie historique et descriptive, année 1899|etternavn=Ernest Leroux, editor|utgiver=Comité des travaux historiques et scientifiques|utgivelsessted=Paris|side=142}}</ref> Matematikeren og astronomen [[Pierre-Simon Laplace|Pierre Simon Laplace]] fikk en desimalklokke laget for ham, og brukte desimaltid i arbeidet sitt i form av brøkdager.

Desimaltid kan sees i sammenheng med et større forsøk på å innføre desimalisering i det revolusjonære Frankrike (som inkluderte desimalisering av valuta og innføringen av det metriske systemet), og ble introdusert som en del av [[den franske revolusjonskalender]]en som i tillegg delte en måned inn i 3 ''décades'' («uker») hver bestående av 10 dager. Starten av hvert år ble bestemt etter [[jevndøgn]]et relativt den sanne eller tilsynelatende [[soltid]]en ved [[Parisobservatoriet]]. Desimaltid ville også blitt observert i forhold til soltid avhengig av lokasjon, hvilket allerede var praksis når det gjaldt stilling av klokker. For eksempel ville 12:40:45 GMT tilsvart 5 h 34 min 79 s desimaltid i Paris. Man gikk bort fra revolusjonskalenderen på slutten av 1805.

På den internasjonale meridiankonferansen i 1884 ble følgende vedtak foreslått av den franske delegasjonen og vedtatt uten protester (med 3 blanke stemmer):

: «VII. Konferansen uttrykker håp om gjenopptagelse av de tekniske studiene som skal utforme og regulere anvendelsen av et desimalt system for inndeling av vinkler og tid, slik at man kan ta i bruk dette på alle områder hvor dette gir reelle fordeler.»

I 1890-årene foreslo presidenten i Société de géographie de Toulouse, [[Joseph Charles François de Rey-Pailhade]], at dagen kunne deles inn i 100 deler kalt ''cés'' (hver del ville da tilsvart 14.4 normalminutter), og med hvert ''cés'' videre delt inn i 10 ''decicés'', 100 ''centicés'', og så videre. Handelskammeret i Toulouse vedtok i april 1897 en resolusjon som støttet forslaget hans. Selv om mye er publisert så fikk forslaget liten støtte.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=TjNCAQAAIAAJ|tittel=Bulletin of the International Railway Congress (English edition)|side=784}}</ref>

Frankrike gjorde enda et forsøk på desimalisering av tid i 1897 da ''Commission de décimalisation du temps'' ble opprettet av [[Bureau des longitudes|Bureau des Longitudes]] med matematikeren [[Henri Poincaré]] som sekretær. Kommisjonen vedtok et kompromiss foreslått av Henri de Sarrauton fra Société de géographie et d'archéologie d'Oran hvor man beholdt en inndeling av dagen på 24 timer, men delte hver time inn i 100 desimalminutter, og hvert desimalminutt inn i 100 desimalsekunder. Hybridforslaget fikk imidlertid liten oppslutning, og man gikk bort fra planene i 1900.