Redigerer Den neolittiske revolusjonen (avsnitt)

== Domestisering av planter ==
[[Fil:Molino neolítico de vaivén.jpg|miniatyr|Kornkvern fra den yngre stenalders bondekultur.]]

Straks jordbruket fikk fremdrift ble i førstningen [[emmer]]hvete, etkorns[[hvete]] og [[bygg (korn)|bygg]], og ikke kun de som ga mest [[kalori]]er med størst mulig frø, selektivt (utvelgingsevne) avlet. [[Plante]]r som hadde egenskaper som små frø eller bitter smak ville ha blitt sett på som lite ønskelig. Planter som hurtig utviklet modne frø tenderte ikke til å bli samlet ved innhøstingen, og således ikke lagret og sådd den påfølgende sesongen. År med innhøsting ga et utvalg av de typer som opprettholdt deres spiselig frø lengst. Flere plantearter, de såkalte «pionéravlinger» eller grunnleggende neolittiske avlinger (opprinnelig domestisering), var de tidligste planter som med hell ble manipulert av mennesker.

Noen av disse opprinnelige forsøkene feilet i begynnelsen og dyrkingen av dem ble oppgitt, men noen ganger gjenopptatt senere og med hell domestisert tusen år senere: [[rug]] ble forsøkt og oppgitt i neolittiske [[Anatolia]], men fant sin veg til [[Europa]] som ugressfrø og ble deretter suksessfullt domestisert, tusen av år etter det første landbruket.<ref>Weiss, Ehud; Kislev, Mordechai E.; Hartmann, Anat (2006): «Autonomous Cultivation Before Domestication» i ''Science 312'' (5780): 1608–1610. doi: [http://dx.doi.org/10.1126%2Fscience.1127235 10.1126/science.1127235]. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16778044 PMID 16778044]. Krever tilgang.</ref> Ville [[Linse (plante)|linse]]r presenterte en annen utfordring som måtte overvinnes: det mest av de ville frøene spirer ikke det første året; det første beviset på domestisering av linser som brøt dvalen i deres første år, ble funnet i tidlig neolittisk tid i [[Jerf el-Ahmar]] (i dagens [[Syria]]) og spredte seg hurtig sør til [[Netiv Hagdud]] i [[Jordandalen]].<ref>Weiss, et al (2006)</ref> Denne prosessen med domestisering tillot pionéravlingen å bli tilpasset og deretter større, lettere å høste, mer driftssikker i lagring og mer nyttig for befolkningen.

[[Bygg (korn)|Bygg]] og sannsynligvis [[havre]] ble kultivert i Jordandalen, representert i det tidlige neolittiske stedet [[Gilgal]] hvor arkeologer i 2006 fant forråd av frø fra {{formatnum:11000}} år siden i slik mengder at de må ha blitt sådd og høstet og ikke kun innsamlet. Noen av plantene som ble forsøkt og deretter oppgitt i løpet av neolittisk tid i oldtidens Midtøsten ved steder som Gilgal ble senere domestisert i andre deler av verden.

Straks de tidlige bøndene perfeksjonerte deres jordbruksteknikk ville deres innhøstede avlinger kreve lagring og egne bygninger. De fleste jegere og samlere kunne ikke enkelt lagre mat over lengre tid på grunn av deres nomadeliv, men de med fast bosted kunne lagre deres overskuddsavling. Tidlige kornmagasin ble utviklet slik at landsbyer kunne lagre deres frø for lengre tid. Med mer mat vokste befolkningen og samfunnet utviklet spesialiserte håndverkere og mer avanserte redskaper.

Denne prosessen var ikke så lineær som man tidligere trodde, men heller en mer komplisert anstrengelse som ble gjort av ulike befolkninger i ulike regioner på forskjellige måter.

=== Jordbruk i Asia ===
[[Fil:Hoz sumeria.jpg|miniatyr|Sigd av stein fra Sumer.]]

Det er antatt at den neolittiske revolusjonen ble spredd til sørvestlige [[Asia]] en gang rundt 8000 fvt.–7000 fvt., skjønt tidligere enkeltsteder har blitt identifisert. Selv om arkeologien gir skrøpelige bevis i henhold til hvilke kjønn som gjorde bestemte oppgaver i neolittiske kulturer, sammenlignet med historiske og samtidige undersøkelser av jeger- og samlerkulturer, er det generelt antatt at jakt ble utført av menn mens kvinner hadde en mer betydningsfull rolle i samlingen av spiselige vekster. Ved å strekke denne antagelsen er det teoretisert at kvinner var hovedsakelig ansvarlig for observasjoner og de innledende aktiviteter som førte til den neolittiske revolusjon i henhold til den gradvise seleksjonen av planter og forfinelsen av spiselige plantearter.

Detaljene for disse innledende observasjonene, og senere nyttige aktivitetene som førte til endringer i de metoder som ga utkomme, er ikke kjent da bevisførsel mangler. Det er imidlertid gitt flere grunngitte spekulasjoner, eksempelvis er det blitt antatt at vraket mat som lå igjen i gjødselhauger ville resultere i gjenvekst av planter fra kasserte frø i (gjødselberiket) jord. Det var uansett et antall faktorer som førte til de første jordbruksforsøk i de neolittiske samfunn.

=== Jordbruk i den fruktbare halvmåne ===
Vanlig jordbruk oppsto tilsynelatende først i det området som kalles for [[den fruktbare halvmåne]] i Midtøsten grunnet flere årsaker. Middelhavsklimaet har en lang og tørr sesong med en kort periode med regn, noe som ga et godt miljø for små planter med lange frø, eksempelvis hvete og bygg. Disse var egnet for domestisering på grunn av lett høsting og lagring og var lett tilgjengelig. I tillegg, domestiserte planter hadde spesiell høy [[protein]]innhold. Den fruktbare halvmåne hadde store områder av variert geografisk omfang og høydeforskjeller. Denne variasjonen gjorde jordbruk mer nyttig for tidligere jegere og samlere. Andre områder med tilsvarende klima var mindre egnet for jordbruk da de manglet de geografiske variasjonene innenfor region og manglet også tilgjengelige og egnete planter å domestisere.

=== Jordbruk i Afrika ===
[[Fil:Ethiopian Highlands 01.jpg|miniatyr|Det etiopiske høylandet med [[Ras Dashen]] i bakgrunnen.]]

Jordbruksrevolusjonen skjedde antagelig uavhengig i ulike deler av verden, ikke bare i den fruktbare halvmåne. På det [[afrika]]nske kontinentet er det blitt identifisert tre områder som uavhengig av hverandre utviklet jordbruk: [[De etiopiske høylandene]] (et fjellområde bestående av dagens [[Etiopia]], [[Eritrea]] og nordlige [[Somalia]]), [[Nilen|Nildalen]] i [[Egypt]], og [[Vest-Afrika]]. I [[Øst-Afrika]] er det kjent at det var for mye vann til å fullføre den neolittiske livet.

Antropologene og arkeologene Fred Wendorf og Romuald Schild har gitt bevis på at det i tidlig paleolittisk tid i [[Wadi Kubbaniya]] på Kom Ombos-platået i Egypt, ble gjort spede forsøk på jordbruk. Dette omfattet blant annet [[mørtel]] og pistiller, [[kvernstein]]er, flere redskaper for innhøsting og forkullet korn fra hvete og bygg — som kan ha blitt introdusert utenfra regionen. [[Karbondatering]] (<sup>14</sup>C-metoden) gir et tidssprang som strekker seg fra {{formatnum:15000}} til {{formatnum:16300}} fvt., og viser at sped innhøsting av korn skjedde før resten av Midtøsten med omtrent {{formatnum:5000}} år.

De ovennevnte forskerne har uttalt at disse ikke er de eneste sene [[paleolittisk tid|paleolittiske]] steder som har blitt oppdaget i Egypt langs [[Nilen]], heller ikke er de alene i å inneholde redskaper av stein som synes å være brukt til å høste korn. Det er flere steder i Wadi Tushka i nærheten av Abu Simbel ved Kom Ombo, nord for [[Aswan]], og en tredje gruppe (med en hel rekke av arkeologiske steder) i nærheten av [[Esna]], rundt 50 km sør for [[Luxor]]. Alle disse er i Nildalen. Den egyptiske [[Esna-kulturen]] er blitt datert til fra {{formatnum:13000}} til {{formatnum:14500}} år siden. De skarpe skjærekantene i steinhåndverket som er avdekket i [[Tushka]] synes å indikere at de ble benyttet som [[sigd]]er i innhøstingen av korn.<ref>Wendorf, Fred; Schild, Romuald & Close Angela E. (1993–1904): ''Egypt During the Last Interglacial (The Middle Paleolithic of Bir Tarfawi and Bir Sahara East)''. Kluwer Academic Pub. ISBN13: 9780306444098. Se også Wendorf, Fred & Close Angela E. (1992): «The Beginning of Food Production in the Eastern Sahara», i Anne Birgitte Gebauer. T. Douglas Price (red): ''Transitions to Agriculture in Prehistory''. Monographs in World Archaeology No. 4, Madison, 63-72</ref>

Mange steiner for kverning og knusing av korn er funnet i tidlige egyptiske kulturer fra {{formatnum:10000}} til {{formatnum:13000}} fvt. Flere folk i Nildalen i den sene paleolittiske tiden befant seg helt i begynnelsen av kultivering av planter og domestisering av husdyr, som et alternativ til et liv som [[jegere og samlere]]. I motsetningen til Midtøsten synes disse bevisene å være en «falsk begynnelse» til jordbruk da disse stedene senere ble forlatt, og fast og vedvarende jordbruk ble forsinket i lang tid inntil rundt {{formatnum:4500}} fvt., med eksempelvis [[Badari|Badari-kulturen]] i midtre Egypt, og ankomsten av dyrking og husdyr fra Midtøsten.