Redigerer Den irske republikk (avsnitt)

==Myndigheter==

===Dáil Éireann===

Ettkammerforsamlingen [[Dáil Éireann]] var republikkens viktigste institusjon. [[Det første Dáil]] ble dannet av de fleste av de som ble valgt inn i det britiske parlamentet for Irland i 1918. To ytterligere valg som ble utlyst av [[Irlands stattholder]], lederen for den britiske administrasjonen i [[Dublin Castle]], ble av nasjonalistene behandlet som valg til Dáil. [[Det andre Dáil]] ble valgt i 1921, ved det som egentlig var et valg til Nord-Irlands og [[Sør-Irland]]s parlamenter. [[Det tredje Dáil]] ble valgt i 1922, ved valget til et provisorisk parlament for Sør-Irland som kunne ratifisere den anglo-irske traktat. 

På sitt første møte vedtok Dáil en kort, provisorisk konstitusjon, [[Dáilkonstitusjonen]], og en serie av basislover, hvorav spesielt [[Det demokratiske program]] var av betydning. Det vedtok også uavhengighetserklæringen. 

===Aireacht===

Den utøvende myndighet ble gitt til en regjering kalt ''[[Aireacht]]'', som betyr «ministerium». Aireacht måtte stå til ansvar overfor Dáil, som valgte regjeringslederen, først under tittelen ''Príomh Aire''. Han valgte så selv sine ministre. I den opprinnelige konstitusjonen fra januar 1919 var det fire ministre:

* Ministeren for finans (Aire Airgid)
* Ministeren for indre affærer (Aire Gnóthai Dutchais)
* Ministeren for utenriksaffærer (Aire Gnóthai Coigcríoch)
* Ministeren for forsvar (Aire Cosanta)

I april 1919 ble regjeringens størrelse økt til maksimalt ni ministre, og i august 1921 ble det opprettet et embete for et statsoverhode og antallet ministerier ble begrenset til seks. Disse var:

* Ministeren for utenriksaffærer
* Ministeren for indre affærer
* Ministeren for det nasjonale forsvar
* Ministeren for finans
* Ministeren for lokalstyre
* Ministeren for økonomiske affærer

Flere tidligere ministre, blant annet [[Constance Markievicz]], rykket da ned til undersekretærembtetet.

Aireach møttes så ofte sikkerhetshensyn tillot det. 

===Statsoverhode===

På grunn av striden mellom republikanere og monarkister hadde republikken i begynnelsen ikke noe statsoverhode. Statens leder var ''Príomh Aire'', premierministeren; i engelske versjoner av konstitusjonen ble han kalt ''President of the Ministry''.

Senere tok man i bruk den engelske tittelen ''President of Dáil Éireann'' for denne posten, spesielt under de Valeras reise i [[USA]]. I 1921 overtalte de Valera, som stilte til gjenvalg, Dáil til å ta i bruk den nye tittelen ''President of the Republic''. Hans argument for dette, som i det minste på kort sikt var en seier for den republikanske siden, var at man trengte et statsoverhode under de kommende traktatsforhandlingene slik at Irland kunne hevde at det var forhandlinger mellom to stater, og ikke mellom sentrale og lokale myndigheter slik britene mente. De Valeras to etterfølgere, [[Arthur Griffith]] og [[W.T. Cosgrave]], gikk tilbake til tittelen ''President of Dáil Éireann''.

===Militæret===

[[Irish Volunteers]] ble i forbindelse med krigsutbruddet omdefinert til å være republikkens væpnede styrker og fikk formelt navnet [[IRA|Irish Republican Army]]. I teorien var de underlagt ministeriet for forsvar, senere for det nasjonale forsvar, men i praksis var IRAs enheter i stor grad autonome og ble koordinert av hovedkvarteret i Dublin. I august 1920 ble det innført en troskapsed til Dáil som måtte avlegges av de frivillige. 

===Rettsvesen og politi===

Det ble opprettet et nettverk av [[Dáil Court]]s som ble administrert av offiserer i IRA. De jobbet først parallelt med det britiske rettsvesenet, men etterhvert som folk vendte seg mot britene, tok det i økende grad over. Domstolenes effektivitet førte også til at mange valgte å føre saker der fremfor ved de lokale [[assize]]-domstolene. De første Dáil-domstolene ble opprettet i juni 1919. Etter at den anglo-irske traktat ble inngått var de ute av stand til å håndtere voldskriminaliteten, og systemet begynte å kollapse. 

Håndheving av loven og domstolenes vedtak ble lagt til [[Irish Republican Police]]. 

{{Irlandstater}} 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irlands historie|Irske republikk]]
[[Kategori:Tidligere republikker i Europa|Irske republikk]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1919]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1922]]