Redigerer
Den gresk-italienske krig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Gresk-italienske forbindelser i begynnelsen på det 20. århundret === Helt siden [[Risorgimento|Italias samling]] hadde landets intellektuelle og elite drømt om å oppnå stormaktsstatus og eneherredømme i Middelhavet. Senere med den italienske [[fascisme]]n ble etablering av et nytt romersk imperium som omfattet Hellas, tatt fram som et slagord for å understreke ambisjoner inkludert nasjonal ekspansjon. Mussolini proklamerte sine hensikter om å skape et italiensk [[imperium]] og etter erobringen av [[Abessinia]] stolt erklært at et imperium var født i 1936. De italienske ambisjoner siden 1871 var som en rød tråd gjennom historien fram til utbruddet av andre verdenskrig. Allerede i [[1911]] til [[1918]] støttet de italienske og greske interesser sammen over spørsmålene om [[Albania]] og [[Dodekanesene]]. Albania som det nordvestlige nabolandet for Hellas var etter sin grunnleggelse i praksis et italiensk [[protektorat]]. Albania og Hellas gjorde krav på det nordlige [[Epiros]], som hadde en stor gresk befolkningsgruppe i det omstridte territoriet. Dessuten hadde Italia etter den [[italiensk-tyrkiske krig]] 1911-1912 besatt de overveiende greskbefolkede dodekanesiske øyer i den sørøstlige delen av [[Egeerhavet]]. Selv om Italia hadde lovet å gi dem til den greske staten som avtalt i [[Venizelos]]-[[Tittoni]] overenskomsten i 1919, valgt italienerne senere å trekke seg fra sine forpliktelser ved å si opp overenskomsten. Det kom til sammenstøter mellom soldatene fra de to lander under [[Freden i Sèvres|besettelsen av Anatolia]], senere valgt Italia å gi støtte til de tyrkiske nasjonalistene i deres [[Den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922|krig mot Hellas]]. Denne krigen sluttet med et smertelig gresk nederlag med påførende deporasjon av samtidige gresktalende innbyggerne i den nye staten [[Tyrkia]]. Mussolinis nye fascistiske regjering som overtok regjeringsmakten i 1922, ønsket å fullføre den italienske [[irredentismen]], og forsøkt å utnytte et mord på en italiensk general ved den gresk-albanske grensen for en besettelse av den greske øya [[Korfu]]. Den største av [[De joniske øyer]] hadde vært under [[Venezia|venetiansk]] styre inntil slutten på 1700-tallet, for dette ble øya et mål for de italienske irredentister. Det ble en kortvarig krig fra august 1923 som ble avbrutt av [[Folkeforbundet]] som fremdeles fungerte brukbart. Mussolini var nødt til å oppgi eventyret, og startet en periode med normalisering med det greske nabolandet. [[Eleftherios Venizelos]] som statsminister i Hellas (1928–1932) var ledende i arbeidet om å normalisere forholdet med Mussolini som allerede den [[23. september]] [[1928]] underskrevet en vennskapsavtale med Venizelos. På gresk side gjorde Venizelos store anstrengelser for å normalisere Hellas' forholde til sine naboer. Etter den gresk-tyrkiske vennskapstraktaten i 1930 og [[Balkanpakten]] i [[1934]] med de andre nabolander var trusselen fra den tradisjonelle fienden Tyrkia fjernet. Albania var for svak til å utgjøre en trussel, og Jugoslavia som av og til hadde presset på for å få en «frisone» i [[Thessaloniki]], hadde valgt å opprettholde et godt forhold til Hellas. Dessuten følte begge lander seg truet av muligheten for [[bulgaria|bulgarsk]] revisjonisme. Bulgarske tanker om å gjenvinne den vestlige [[Thrakia]] var den alvorligste utenrikspolitiske trusselen grekerne stod overfor i 1930-årene. Etter at Metaxas kom til makten i [[1936]], ble det lagt fram planer om en reorganisering av landets væpnede styrker med en befestet linje langs den gresk-bulgarske grensen. Denne linjen ble bygget og oppkalt etter lederen: [[Metaxas-linjen]]. I de følgende årene ble det investert meget for å modernisere hæren, som deretter gjennomgikk en teknologisk oppgradering med nytt utstyr som dramatiske forbedret stridsevnen som hadde vært svekket i forveien. På grunn av de voksende trusler om krig i Europa klarte ikke det greske regimet å kjøpe nok våpen til de tre arméer som utgjorde den stående hæren i Hellas, leveransene som var inngått i 1938 og 1939 var dels levert eller avbrutt. Istedenfor ble en stor beredskapsplan utarbeidet med store mengder næringsvarer og hjelpemidler opplagret rundt om i landet til bruk for hæren i krig.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2025-01
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon