Redigerer Den filippinske revolusjon (avsnitt)

===''Katipunan''===
Da Bonifacio ble klar over at Rizal var blitt bortført, kom han &ndash; i motsetning til de fleste i ''La Liga'' &ndash; til at Filippinene måtte foreta intet mindre enn en væpnet [[revolusjon]] for å vinne sin selvstendighet. Den [[7. juli]] [[1892]] grunnla han derfor [[Katipunan]], et hemmelig revolusjonært selskap som var åpent både for fattigfolk, bønder og middelklasse. Stiftelsesmøtet fant sted i et hus i ''Calle Azcarraga'' (nå ''Claro M. Recto Street'') nær ''Calle Candelaria'' (nå ''Elcano Street''). Blant deltagerne var blant annet [[Valentin Diaz]], Deodato Arellano, Teodoro Plata og Ladislao Diwa.

Navnet Katipunan er kortversjonen av selskapets fullstendige navn på tagalog: ''Kataastaasang, Kagalanggalangang Katipunan ng mga Anak ng Bayan'', eller som han selv stavet det: ''Kataastaasan Kagalang-galang na Katipunan nang manga Anak nang Bayan'' (omtrent: «Den høyeste og mest respektable forening av folkets barn»), hvilket forklarer forkortelsen «KKK».  Det skaffet seg innpass i samfunnet ved å etablere kooperative selskap og institusjoner for å fremme de fattiges skolegang.  

I et oppildnende [[essay]] på tagalog, «Hva filippinerne burde vite», begrunnet han hvorfor revolusjon var den rette vei, og beskrev hvordan spanjolene [[tortur]]erte og drepte filippinske fanger. 

KKK benyttet [[frimureri|frimurer-ritualer]] i en aura av sakral mystikk, hemmelige koder, passord og dekknavn.  F.eks. var Bonifacio ''Maypag-asa'' (full av håp) og hans kone ''Lakangbini'' (gudinne eller muse). Deres rekrutteringsmetode skulle hindre at medlemsmassen skulle kunne rulles opp, og den omstendelige opptaksprosessen ble avsluttet med et blodsritual; de skrev sine navn med sitt eget blod i en bok. KKK hadde tre formål. For det første ville de frigjøre Filippinene fra Spania, med våpenmakt om nødvendig. Medlemmene, kalt ''Katipuneros'', ble gitt våpentrening. Deretter kom et moralsk formål: Alle mennesker var likeverdige, uavhengig av om de var rike eller fattige. For det tredje, solidaritet med trengende medlemmer &ndash; syke skulle hjelpes, KKK skulle besørge kostnadene for fattige medlemmers begravelse. De fleste medlemmer var fattigfolk, men det var også fremstående middelklassemedlemmer som Dr. [[Pio Valenzuela]] og [[Mariano Alvarez]]. I Katipunan hadde Bonifacio som leder tittelen ''Supremo''.

I [[1896]] hadde Katipunan vokst til over 30&nbsp;000 medlemmer, og opererte på nasjonalt, provinsialt og kommunalt nivå.