Redigerer Den første Balkankrigen (avsnitt)

== Krigsslutt ==
Konsekvensene av krigen ble i korte trekk at «den første stormakten» på Balkan, Det osmanske rike, ble svekket, og ble ersatattet av Bulgaria («den andre stormakten») som dominant i området. Denne bulgarske dominans skulle imidlertid bli kortvarig. Den 23. desember 1912 samlet så representanter for de allierte i Balkanforbundet samt Det osmanske rike seg i [[London]]. De førstnevnte rettet harde krav mot osmanene: alle tyrkiske besittelser i [[Europa]] utenom [[Albania]] skulle oppgis, likeså [[Kreta]] og alle øyer i [[Egeerhavet]]. Spesielt hardt drev Bulgaria spørsmålet om overdragelse av Adrianopel. De osmanske representanter var til å begynne med tnølende, men gav seg til slutt. Da hendte noe som kullkastet hele konferansen: [[Enver Bey]] gjorde revolusjon og tok makten i Det osmanske rike, noe som fikk til følge at man ikke så noen mening i å fortsette. Konferansen ble avbrutt.

Ikke før i mai 1913 møttes partene igjen for å diskutere vilkårene i fredsavtalen, og da hadde bulgarerne (assisterte av serberne) allerede inntatt [[Adrianopel]]. Avtalen som nå ble tatt frem gav serberne uforholdsmessig lite, og gjorde Bulgaria til den dominerende makt på Balkan, idet Serbia ble frantatt sine erobringer i  Makedonia og fikk se de kystområder man hadde erobret tilfalle det nydannede Albania. 

Sammanfattet i fire punkter så avtalen ut slik: [[Albania]] ble selvstendig, og [[Serbia]], [[Hellas]] og [[Montenegro]] måtte trekke tilbake sine styrker; [[Novi Pazar]] ble delt mellom Serbia og Montenegro; [[Bulgaria]] overtok det nordlige [[Thrakia]]; ingen beslutning ble fattet om Makedonia, ettersom Serbia, Hellas og Bulgaria var uenige om hvordan landet skulle deles opp.