Redigerer Den eldre Edda (avsnitt)

==Innhold== 
''Codex Regius'' ser ut til å ha vært gjenstand for et bevisst redigeringsarbeid. Første delen består av 11 dikt om norrøne guder, de såkalte ''gudediktene''. Boka åpner med det store verdensdiktet ''[[Voluspå]]''. Deretter følger tre dikt med [[Odin]] som hovedperson, hvorav det første er ''[[Håvamål]]''. Så følger ett dikt om [[Frøy]] (''[[Skirnesmål]]''), fire om [[Tor]] og til slutt to som er vanskelig å plassere. Diktene handler om situasjoner av avgjørende betydning i gudeverdenen. Deler av disse diktene antas å høre til en større [[indoeuropeisk]] kulturarv.   
  
De 12 siste diktene i ''Codex Regius'' handler om jordiske helter og deres [[tragedie]]. ''Heltediktene'' er ingen samlet fortelling, men alle knytter den til den fellesgermanske sagnhelten [[Sigurd Fåvnesbane]] og ætten hans. Noen av personene i heltetediktene antas å være historiske personer fra [[folkevandringstiden]]. [[Hunere|Hunerkongen]] [[Attila]] (død [[453]] e.kr.) møter vi på her under navnet Atle.

I gudediktene er innholdet oftest dominert av en enkelt gud: Odin, Tor, Frøy, [[Heimdall]]. Men i mange tilfeller opptrer gudene også som gruppe eller samfunn. Særlig i Torsdiktene pleier hovedpersonen Tor å være meget aktivt handlende (Trymskvadet ''Þrymskviða'', Hymeskvadet ''Hymiskviða''). Odinsdiktene er på den annen side oftest visdomsdiktning, hvor vi enten får kunnskap om allheimens skjebne (Voluspå ''Vǫluspá'') eller verdens innretning (Vavtrudnesmål ''Vafþrúðnismál'', Grimnesmål ''Grímnismál''), mens Håvamål ''Hávamál'' gir leveregler, praktisk livsvisdom og runekunnskap. Innholdet i gudediktene kjennes ikke fra annen litterær overlevering enn den islandske. Vølundkvadet ''Vǫlundarkviða'', som innholdsmessig står for seg selv, er i ''Codex Regius'' plassert blant gudediktene, enda hovedpersonen ikke er en vanlig gud, men en [[alv]]. Vølundssagnet om [[Vølund smed]] var kjent også utenfor Norden.