Redigerer Demokrati (avsnitt)

==Former for demokrati==
{{refforbedreavsnitt}}
Den opprinnelige formen for demokrati var [[direkte demokrati]], hvor beslutningene ble tatt direkte av folket. Denne formen for demokrati kjennes stadig i form av bindende folkeavstemninger. Et problem med direkte demokrati er at folkestemningen kan være meget følsom overfor enkeltsaker, og derved kan beslutningene virke meget vilkårlige. Det er også svært ressurskrevende å holde avstemninger i ''alle saker'': Valg må organiseres, og hele befolkningen informeres om hva det er de stemmer over.

For å løse dette problemet, samt av hensyn til det upraktiske ved en forsamling av alle borgere i samfunn, som er vesentlig større og mer spredte enn den gamle atenske bystat, er [[representativt demokrati]] i dag det mest utbredte. I et representativt demokrati velger borgerne et mindre antall folk til å representere seg, og disse representanter tar så beslutningene på borgernes vegne.

Den utbredte bruk av meningsmålinger og fokusgrupper ses av noen som en trussel mot de fortrinn med hensyn til stabilitet, som det representative demokrati gir i forhold til det direkte demokrati.

Da politikere ikke kan forventes å være helt upåvirket av folkestemningen, forventes det at et moderne samfunn supplerer og begrenser demokratiet med en [[rettsstat]]. I en rettsstat er det oppstilt en rekke prosedyrer som skal følges i forbindelse med avgjørelser, og disse prosedyrer er forholdsvis vanskelig å endre. Det er med å sikre den enkelte borger mot å bli offer for vilkårlige og midlertidige folkestemninger.

I noen diskusjoner blir selve demokratibegrepet utvidet til også å omfatte de begrensninger som er innebygget i rettsstatsbegrepet.